Endelig ferdig!

Kl 0.47 ble siste sting på nisseløperen sydd. Og julegaven kunne dampes og pakkes inn. Det gjenstår å se om mottakeren blir noe særlig imponert over broderiet da. Det var absolutt ikke noen god ide å ta en måneds pause etter at Mandy Lou var så godt i gang med løperen i midten av november. Dermed har hun vært nødt til å stå på til den store gullmedaljen denne siste uka. Trodde nesten ikke det skulle bli en endskap på nekene. De var mye mer tidkrevende enn de så ut for. Sikkert også fordi resten av broderiet gikk veldig fort. Etter nekene var det en del attersting som måtte gjøres.

Mandy Lou har nå ikke bare sittet med brodering i ettermiddag/kveld/natt. Hun har også fått laga desserten til julaften, baka en haug med kjeks og ei kake. Heldigvis var ikke diamantene så interessert i baking og matlaging. De var desto mer hjelpsomme med brodering og innpakking. Det virker som de har en forkjærlighet for pakkebånd. Hmmm...

Og nå kan altså julefreden senke seg i fjellsiden. Bare diamantene blir ferdige med å tyne hverandre nå. Lekeslåssing midt på natta, hørt sånt!

Julenek på lillejulaften

Mandy Lou er såå lei av å brodere julenek nå. De er nemlig innmari tidkrevende. Men de neste timene er det brodering som står på programmet. Siden blir det julaftens-dessert-produksjon og da er det jaggu jul etterpå.

Diamantene har hjulpet til så godt de har kunnet med juleforberedelsene. Blågutten innviet det nyvaska gulvet med en stor fin hårball enda mens det fortsatt var vått. Og Rødpusen har sittet oppå vaskemaskina og passet på at Mandy Lou har fått vaska i alle kriker og kroker på badet.

Det var månen som vekket Mandy Lou i dag der den stod og skinte rett i fjeset på henne utenfor soveromsvinduet. Gode fine månen. :) Nydelig vær og blå himmel i dag. Men sola er bak fjellsiden som vanlig på denne tida av året.

Absolutt alle gaver i hus!

Det ble en aldri så liten bakerunde seint i går kveld. Dessverre utviklet kaken seg til et unikt produkt med hull inni. Og ved kanten av dette hullet var det et tynt lag med deig som ikke var helt stekt. Mandy Lou skjønner ikke hva som har skjedd annet enn at hun kanskje putta litt for mange godsaker i den. En kan jo se litt positivt på det også. Ikke noe å servere gjestene, men desto større glede for Mandy Lou som kan spise hele kaka alene. Nå er dette ei kake som er delt opp og putta i fryseren, så hun skal altså ikke spise alt på en gang.

I dag ordna det seg med pakke broren også. Og noe ekstra til diamantene. Nå gjenstår det bare å pakke inn de siste julegavene. På juleløperen er det stort sett det siste neket igjen. Så den blir ferdig. Jippii!!

Ellers er det 6-7 varmegrader og lite som minner om jul utenfor veggene.....

Jul på gang!

Dette skal forestille lysene oppe i fjellsiden der Mandy Lou bor. Siden det ikke er annet enn lysene som synes, så må man bruke fantasien for å se for seg fjellsiden. :) Hver søndag i advent pluss julaften og nyttårsaften lyses fjellsiden opp av rundt 100 oljelamper. Det er et utrolig vakkert syn som har gledet Mandy Lou og medborgerne hennes i mange år nå.

I dag har Mandy Lou fått kjøpt de siste julegavene. Eller rettere sagt noen av de siste, for broren har hun igjen. Broren som ble født presis ei uke før jul et år. Som allerede har fått en gave denne uka. Mandy Lou har vært innom mange mer eller mindre dårlige ideer om hva broren skal få til jul. Men ingen av dem gikk gjennom kontrollen. Hjælp!!

Ellers jobbes det hver ledige stund med dette prosjektet. Vil det komme til å ligge pent innpakka under treet på julaften tro? Mandy Lou velger å være optimistisk. Det er enda mange dager igjen til jul. Eller?

Mandy Lou kjenner også at hun har litt lyst til å bake. Men kanskje bare litt. Og kanskje ikke i kveld. Kanskje i morra kveld? Eller kanskje i overmorgen eller kvelden etter det..... Ingrediensene ligger klare, så det er ikke det det står på.

Mandy Lou synes desember er ei veldig koselig tid selv om man kan bli litt frustrert de siste dagene før selveste julekvelden. Men hun slipper de helt store strabasene da. Det er ikke hun som skal servere julemiddag til hele familien fra 10 til 92 år. Hun tropper hjem til mamma og pappa på julekvelden med gaver og dessert og bare nyter å være sammen med sine kjære.

Gjemme maten

Blåpusen til Mandy Lou er ingen fan av tørrfor. Og han prøver stadig å grave ned styggedommen. :)

Før helga fikk vi pakke i posten :)

Byhelg

På fredag vendte Sylvelin og Mandy Lou nesen mot byen for å møte Mare. De var alle tre klare for en spennende byhelg. Det var kjempekoselig å treffe Mare igjen. Både fredagskvelden og lørdagen ble brukt til shopping og en del spising. Sylvelin tømte tidlig lommeboka si. Mandy Lou fant en del ting til seg selv. Men det ble dårlig med julegaver. Hun kjøpte en...

Lørdag kveld ble det tur på kino. Valget falt på "Mordet av Jesse James av den feige Robert Ford". En interessant og til tider ganske humoristisk film med mange gode karakterer. Filmen inneholdt en god del skyting og høye smell. Etter at damene var tilbake på hotellet, hørtes enda flere smell, og Mandy Lou lurte nesten på om det var vill vest i hotellresepsjonen. Men det viste seg å bare være et gedigent og lekkert fyrverkeri lenger borti byen.

Søndag regnet det. Dermed fristet det ikke med noen byvandring. Etter frokost var det avslapping på rommet før bussene skulle gå i hver sin retning.

Diamantene hadde vært hjemme i fjellsiden. Alene hjemme for aller første gang. Men de hadde jo hverandre. Og de fikk besøk av Hanalulu og mamsen til Mandy Lou to ganger om dagen. Det virket som de hadde brukt mesteparten av tida til å sove. Mandy Lou så i alle fall ingen antydning til forsøk på ommøblering i heimen. :)

Gjensynsgleden var stor søndag ettermiddag. Rødpusen satt like innenfor døra, og han gikk i hælene på Mandy Lou og mjaua mens hun slo på lys, skifta klær og svinsa rundt og gjorde diverse andre småting. Og pusen var oppe på fanget allerede før hun hadde satt seg ned. Etterhvert kom også Blåpusen. Resten av kvelden gikk med til kattekos og det å nyte at man var hjemme hos seg selv igjen. Midt på natta vekket Blåpusen Mandy Lou og ville ha enda mer kos. Litt kjedelig å måtte dra fra dem igjen allerede neste morgen. Men da var det jo ikke for så mange timene.

Det var altså aller første gangen at diamantene var hjemme alene over lengre tid. Over to døgn. Men det så ikke ut til å være noen problemer med den saken. Sikkert verst for Mandy Lou, for hun savna dem jo masse inne i byen.