26. desember 2013

Julemorgen


Vi har ingen hvit jul i år, og det er nå helt greit for meg. Mye mer praktisk med 7-8 varmegrader, ingen snømåking eller glatte veier.


Bildene er tatt på vei til julefrokost i går. 


Stille og fredelig ved elva som renner gjennom Fjellsidebygda.



Og fjorden ligger der med sine kjente landemerker.
 
I dag har jeg hatt kvalitetstid sammen med diamantene. Og om ikke lenge er det tid for å dra av sted til et nytt juleselskap.
 
Ha en fortsatt God Jul!
 
 


23. desember 2013

God Jul


Da er den her igjen, tida vi har venta på et helt år. Nå er det julefri, avslapping, god mat og kos med familien. Kanskje kommer nissen også. Men julesnøen, den ser vi nok ikke noe til. I mangel av snø måtte jeg ta et dykk i arkivet for å finne et bilde med julekortstemning.
 
Jeg fikk den første julegaven allerede for et par uker siden. Siste runde på sykehuset, og er nå helt frisk. En virkelig god grunn til å feire.
 
Nå vil jeg ønske alle bloggvenner og følgere en riktig god jule- og nyttårsfeiring.
 
Juleklemmer fra Mandy Lou og diamantene i Fjellsiden :)
 
 


18. oktober 2013

Like før

Det hastet med å sette fra seg bilen og løpe inn etter kamera da jeg kom hjem i dag.
 
 
Her bygger det seg opp til ei ny regnskur. Lyset var veldig spesielt rett før den kom.



Og her viser regnbuen hvor skatten ligger. Men det magiske øyeblikket var over igjen rett etter disse bildene ble tatt.


Enda litt blader igjen på trærne. Men det varer nok ikke lenge.
 
God helg!
 
 


13. oktober 2013

Gamle dager

Her kan man godt late som man er hundre år tilbake i tid.
 

Tilbake til de riktig gode gamle dagene.



Sette seg ned og drømme seg bort.


Se for seg at de unge oldeforeldrene står i døren og ønsker velkommen.
 




Og at besteforeldrene som barn leker utenfor husene.



Og så kan man tenke på all historien de gamle husene rommer. Alt som har skjedd innenfor og utenfor disse veggene langt bakover i tid.


Det er så flott når gamle bygg blir tatt godt vare på slik at man kan rusle rundt å se hvordan det en gang var.
 
 
 


6. oktober 2013

Siste stikk


Jeg hadde ikke tenkt å skrive noe om sykdom her på bloggen. Men jo, jeg har vært syk. Jeg har vært innlagt flere runder på sykehus i sommer. Og jeg har blitt beryktet!


Jeg har endatil vært passasjer i firmabilen deres. :)
 
Men altså, jeg og mine blodårer har gjort oss upopulære både her og der. Det ble fort til at sykepleierne på avdelingen fikk andre ting å gjøre da det ble snakk om stikking i mine armer og hender. Her trengtes det spesialkompetanse! Så folk fra anestesi og laboratoriet ble tilkalt om jeg lå i senga. Var jeg på beina, ble det jeg som måtte oppsøke dem.
 


Det var ikke uvanlig at jeg måtte stikkes 2-3 ganger for å få ut blod til prøver. Med barnenål! Tynne og kamuflerte årer som i tillegg rører på seg er hva jeg har blitt utstyrt med. Slutter å blø etter noen dråper gjør de gjerne også.
 
Blodprøver er nå en ting. Venfloner er hakket verre. Fem forsøk måtte de ha en gang. Og da brukte de endatil ultralyd for å se årene bedre. En dag satt en mann fra anestesien ved sengen min i 40 minutter. Banka og klemte på armer og hender. Da hadde jeg ligget med varmepute på hendene en god stund før han kom. Til slutt stakk han to ganger uten resultat, tok halen mellom beina og forlot stedet. Stakkars mann!
 
Litt senere var det en dame som skulle prøve seg. Hun stakk oppå hånden og utbrøt: "Hæ? Hva i alle dager var det som skjedde nå?" Åra hadde selvsagt vridd seg unna. Men damen var flink, og fikk satt en venflon en annen plass.


Så går man der og nesten ikke tør bruke hendene fordi man er så redd venflonen skal slutte å virke. For det gjør de jo uansett ganske fort på meg. Og som jeg har sett ut med blåmerker på begge armene! Skikkelig mishandlet.
 
Jeg elsker ikke akkurat stikk heller, og må alltid se en annen vei når de holder på. Likevel synes jeg at jeg takler det ganske greit. Men av og til når det blir mange og langvarige stikk, kommer svettedråpene fram i panna og det suser i ørene. Jeg har forresten lært meg at om det gjør vondt, er det et dårlig tegn. Er det derimot bare såvidt jeg kjenner stikket, betyr det at de lykkes med både blodprøve og venflon.
 

Mitt siste stikk (foreløpig) hadde jeg mandag 16.9. Jeg skulle på en røntgen med kontrastvæske i blodet. Men først til anestesi. Der hadde de fullt opp, så en dame kom ut på gangen for å stikke. Etter en del banking og vurdering av blodårer fikk jeg til slutt en venflon på håndbaken. Det var nesten for galt da at jeg behøvde den så kort tid. Inn med kontrastvæsken og ut med nåla. Karen med kontrasten stussa litt over at jeg kom dit med venflon allerede satt inn. For det kunne jo han ha gjort. Haha, han skulle fått seg en overraskelse!

 
Med alt dette blodstyret glemmer man nesten hvorfor man egentlig er på sykehus. Når alt dreier seg om stikk, kommer sykdommen i annen rekke. :)
 
Til slutt må jeg få si at sykepleierne rett og slett er engler. Disse menneskene må være født med spesielle gener. Sykepleiergener. Så snille og hjelpsomme, og kommer løpende så fort man trykker på service-knappen. Trøster, spøker og har alltid noe oppmuntrende å si. Det er ikke farlig å havne på sykehus når man har sånne fantastiske folk rundt seg. Så tusen takk til dem!
 
De siste bildene er fra Frirommet på St Olavs hvor det henger papirfugler i taket.
 
 
 


5. oktober 2013

Liljevann


Dette idylliske vannet fullt av vannliljeblader måtte vi bare stanse ved.




I sommer var det nok også vakre blomster blant disse bladene.



Vannet ligger forresten ved Tingvoll.
 
 


Søndagstur

Bilder fra en tur på Mørekanten for noen søndager siden.
 

Valsøyfjord


Halsa


Tingvoll


Også ved Tingvoll

Fortsettelse følger. :)

 
 
 



4. oktober 2013

Sommerminner

Tenker tilbake på varme fine sensommerdager og en flott tur med juniorfotografen.
 


På vandring langs et skogsvann.




Over en gammel steinbru.


Og så bare sitte og skue utover.

 
Koselig bursdagsfeiring med beste jentene ble det også. :)
 
Gleder meg allerede til sommeren kommer tilbake.

Skywatch Friday

 
 


3. oktober 2013

Ut mot havet

Bilderas fra en deilig augustdag i godt selskap på Veiholmen og Smøla.
 

Årvågsfjorden. På vei ut mot havet. Turen går så langt øyet kan se. Og lengre. :)


Mens vi venter på ferja som skal ta oss over til Smøla, måtte vi også knipse noen bilder.
 



Lynghauger ute i havgapet.


En av broene som bragte oss ut til Veiholmen.
 



Ut mot havet.


Havna på Veiholmen.
 





Gamle naust var det ikke akkurat få av.


Her er et til.
 


Noen av husene i hovedgata.


Havsauer
 



Vindmøllene på Smøla. I alt er det 68 av dem.
 
Jeg besøkte Veiholmen en gang tidligere, og hadde lenge lyst til å dra tilbake. Men det gikk faktisk fire år før det ble ny tur. Her er bilder fra forrige gang vi var der.