20. februar 2006

5.30 er ganske tidlig....

5.30 i dag våkna Mandy Lou av et skikkelig rabalder. Hun skjønte jo med en gang hvem som laga rabalderet. Selvsagt de to dyrebare og elskelige diamantene hennes. Så hun løp i søvne innpå stua ettersom hun var helt sikker på det var reolen der som gikk i gulvet. Men alt var i sin skjønneste orden både der og på kjøkkenet. Kun den lille Smaragden lå og sov i buret sitt.

Men da Mandy Lou åpna døra til badet møtte det henne et syn av sminke, kremer, shampoo, smykker og all slags krimskrams strødd utover gulvet. Og midt i kalaset satt de to søte små. Å jøie meg! For et vakkert syn! Og hvor kom alt glitteret fra? Det var bare å plukke det opp før luringene begynte å leke med alt sammen. Virkelig mye rart Mandy Lou har i den hylla si. Der trengs det en grundig opprydding og gjennomgang når hun kommer hjem!! Men først skal det jobbes....

9. februar 2006

700 PIZZA!!!

Mandy Lou og sjefen hennes fikk seg en god latter i går. Han kom med noen kvitteringer på til sammen 700 piezas de plata som en kunde hadde vært i et spansktalende land og kjøpt. Jeg kan litt spansk sier han, så jeg vet at dette betyr pizza. Mandy Lou stussa veldig. 700 pizzaer?? Fyren måtte jo ha mata en hel landsby med så mye mat. Og piezas minte henne veldig om engelske pieces, og det ligna jo ikke på en restaurantregning en gang. Men han stod på sitt fordi han kunne jo spansk. Inntil Mandy Lou fant en liten håndskrevet notis på baksiden. Sølvsmykker! Det var 700 stykker sølv han hadde kjøpt. Noe som også passet mye mer sammen med kundens andre papirer. Det var nå bra at sjefen har sansen for å le av seg selv. For det gjorde han!

Rotte på ville veier

Rotte på ville veierDa Mandy Lou kom opp i dag var ikke Smaragden i buret sitt. Verandaen hang mistenkelig skjevt på. Hun hadde ikke stukket så langt, så Mandy Lou fikk tak i henne og putta henne inn igjen. Så gikk hun på kjøkkenet. Trodde hun var ferdig med den saken. Nåh! Brak brak, der var hun igjen ute i det fri. Pusediamantene syntes dette var veldig spennende, så de passet i alle fall på henne mens Mandy Lou strevde med å få festa verandaen skikkelig igjen. Hun ville ikke dra på jobb og sitte å tenke på om Smaragden ble lunch for de to store rovdyra. Stakkar liten det hadde hun jo ikke fortjent. Men det blir likevel spennende å komme hjem i ettermiddag og se om Mandy Lou virkelig har klart å stoppe Smaragdens store utbrytertrang. Egentlig forståelig. Hvem vil vel sitte i et bur helt alene? Festing av rotteverandaer inngår ikke i Mandy Lous morgenrituale, så det resulterte selvsagt i at hun kom noen minutter for seint på jobb. Men pytt pytt.

I dag hadde Mandy Lous bestefar blitt 89 år om han hadde levd. Han elsket å ha gjester og servere gode kaker på dagen sin.

4. februar 2006

Siste dagers resyme

Siste dagers resyme
Mandy Lou har ikke så mange prosjekter på gang for tiden. Men dagene går nå likevel de. Forrige lørdag tilbragte hun med Hanalulu og Sylvelin, to virkelig herlige nieser. Tante Mandy Lou hadde ordnet med premie til Hanalulu som skulle delta i skirenn. Nåh, skirenn uten snø. Det gikk jo ikke. Og dermed ble hele arrangementet avlyst i siste sekund. Hanalulu måtte likevel få musikk-premien sin. Rart med vinter uten snø. Men den kommer nok!

Til kvelden ble Sylvelin med opp i fjellsiden. De to damene hadde en kjempekoselig kveld. Men det var ikke like lett for Sylvelin å roe seg ned da det ble tid for å legge seg. Først var det umulig å sove fordi diamantene var på soverommet. Deretter ble det problemer fordi de ikke var på soverommet. Og lyset skulle være på selv om diamantene hadde laget en glipe mellom gardinene. Til slutt påstod Sylvelin at det stod ungdommer utenfor vinduet og så på henne mens hun lå i senga. (Lå og lå... Mandy Lou tenker vel helst at hun satt og tegnet eller leste...) Et par gutter med store øyne. Nåh! Mandy Lou liker å tro at det helst var et synsbedrag. Ingen skal snike seg rundt huleveggene hennes i natten.

Mandag morgen hadde Safiren mista to melketenner. Han er jo snart 6 måneder nå. Men han ble ikke tannlaus for det. De nye var allerede på plass. Denne gangen fant Mandy Lou ingen tann som hun kunne ha i samlinga si hvor hun allerede har en liten tann fra Rubinen.

Tirsdag ble Mandy Lou overtalt til å bli styremedlem i en forening. Tro om hun har gjort noe hun vil angre på nå?

Onsdag besøkte hun fysioterapeuten, og skal nå øve seg på å bøye knærne. Eller heller lære seg å belaste det vonde og stive kneet litt mer. Det kan jo bli interessant.

Torsdag fikk Mandy Lou enda en bekreftelse på at hunder er dumme. Da hun og rubinen var ute og gikk tur i fjellsiden ble de observert av en slik skapning. Og han satte i gang med sine høye og gjennomtrengende voff voff voff. Da ville Rubinen hjem. Han liker ikke dem som bjeffer. Ikke Mandy Lou heller, så hun fulgte ganske fort etter. Vofsen kunne vel heller ha tidd stille og kommet bort og hilst på Rubinen. Dumme hund!

Så var det fredag i fjellsiden. Mandy Lou skulle oppdatere dagboka si, men det rakk hun ikke helt. Kvelden gikk med til å skrive begynnelsen på et langt brev. Altså et svar på et kjempelangt brev hun fikk tidligere i uka. 39 håndskrevne A4-sider er vel langt?
Så det var siste dagers resyme. God helg!