Første sommerdagen

I dag kom sommeren til fjellsiden. Plutselig var det over 20 grader og masse sol. Helt snålt etter en ganske så kald vår. Mandy Lou visste å nyte den. Så så snart hun var hjemme fra jobb og hadde fått seg en matbit, tok hun selene på pusene og gikk ut. Med en pus gjemt bak høyt gress og en liggende under stolen hun satt i, koste Mandy Lou seg med å lese et blad. Helt til naboene starta opp plenklipperne sine. Den ene etter den andre. Det er helt horribelt. Første sommerdagen, og så må de begynne med dette bråket. Endelig en dag hvor man kan sette seg ute og ikke bare løpe hutrende fram og tilbake. Men det er visst noen som bare er nødt til å ødelegge for hele nabolaget. Skulle da tro at de også måtte syntes at det var godt å bare sette seg ned å nyte den første sommerdagen. Men nei da. Grrr!!

Heldigvis ble det stille etter ei stund, og da var jo alt bare velstand. Det dukka til og med opp selskap til Mandy Lou. En kjempegod grunn til å finne fram vaniljeis og eple/kanelsaus. Nam nam!

Etter tre timer var kattene fornøyd med utelivet. Ofte er det jo Mandy Lou som vil inn først siden det gjerne er kaldt eller regner. Men i dag fikk de være ute så lenge de orket, og til slutt bad de om å få gå inn.

Så det var første sommerdagen. Nå er det bare å håpe på at det skal fortsette på samme måte i dager og uker framover. Håpe håpe!!

Stemningsbilder fra fjellsiden

Mandy Lou måtte bare ut og ta et par bilder klokka 23.15 i kveld siden det var så fin himmel.

Diamanter på søndagstur

Diamantene har en pusevenn som gjerne holder til utenfor huset. Pusevennen vil gjerne leke, men diamantene synes til tider han blir vel nærgående og nesten skummel. Mandy Lou tok noen bilder av de tre vennene i dag. Men hun gremmer seg over at det var det lille gamle kameraet hun putta i lomma og tok med ut. Resultatet ville nok vært bedre med det andre.

Her lister pusevennen seg bak rødpusen som står og jafser i seg gress. Rødpus visste nok at han kom, men han var som sagt opptatt.

Her sniker de to diamantene seg innpå pusevennen. Tøffer seg når de er to sammen.

Blåpusen våger seg helt borttil pusevennen, mens Rødpusen ikker er langt unna. Etterpå hoppa de litt rundt omkring til pusevennen ble for nærgående og diamantene ville inn igjen.

Ord i mai

Oppussing av gangen var ikke så fort gjort som Mandy Lou hadde trodd. Hun hadde vel heller ikke trodd at prisen skulle bli så høy. Men det var nå vel anvendte penger, og hun er veldig fornøyd med resultatet. Det er papsen sin hun kan takke for at det ble så fint som det ble. Andre ting har blitt satt til side under dette gangprosjektet. Blant annet bloggen. Så da er det nok på tide med en aldri så liten oppdatering.

Mai har gått så fort. Og det har vært mye kaldt og dårlig vær. Men 17 mai ble likevel ganske fin. Mandy Lou var bedt i selskap til sine foreldre i sommerhuset deres. Da hun kom kjørende (sammen med noen andre familiemedlemmer) fikk hun se en mann i finstasen som gikk og slo med ljå. Dette komiske synet på selveste nasjonaldagen måtte bare foreviges. Så her er 17 mai papsen:

17 mai var nå en ting, men det var 18 mai som Mandy Lou så mest fram til. Da skulle hun nemlig få besøk av ei god venninne. Så fredagen tok Mandy Lou og Sylvelin bussen til Trondheim og møtte Mare. Det ble litt shopping hvor Mandy Lou handla seg både et glass neglelakk og en neglefil...... Med andre ord ingen storhandel for henne. Men hun var glad de andre to fant seg fine ting. Så var de hjemme i fjellsiden på kvelden, og hadde en veldig fin helg sammen. Mare er ei ordentlig koselig jente!

Her mater Mare noen hester:

Ellers har Mandy Lou tatt med seg en god del ting fra sin mormors leilighet som nå er i ferd med å tømmes. Mormor har flyttet på sykehjem i en alder av 91 år. Det ble fullt i skapene til Mandy Lou, og enda har hun ting stående som ikke er satt på plass. Det blir vel litt etter litt.

Og ellers var det selskapeligheter den 6 mai da Sylvelin ble konfirmert. Hun var så fin i den nye bunaden sin, og det ble et koselig selskap med mye god mat.

Mandy Lou hadde en komisk opplevelse her forleden da hun var utenfor huset. Oppe på veien kom det 4-5 gutter løpende. Sånn i femårsalderen. De ropte og skrålte uten at Mandy Lou tenkte noe videre over det. Helt til hun hørte det kom flere unger. Der dukka det opp ei jente i samme alder som ropte mens hun løp etter guttene: "Æ ska itj nuss dåkk sjø! Æ skal itj nuss dåkk sjø!" Ha ha! Ikke rart de guttene hadde tatt beina fatt hvis hun drev og gjorde tilnærmelser.

Gangen endelig ferdig!

Det tok sin til med oppussing av gangen, men nå er alt ferdig. Her er noen før og etter bilder.


Før:



Her har det vært puselabber på ferde!




Etter:

Nymalt vegg med 90 cm brystpanel og nye dørlister.



Her er det ledig plass for det perfekte bildet som Mandy Lou jakter etter.