Denne uken er det bokstaven Æ som står for tur i
ABC i ord og bilder. Dermed blir det Æ for Ættegransking eller slektsgransking som det helst blir til at man kaller det.
Mandy Lou har vært interessert i ætta helt siden barndommen, og har granska både framover, bakover og sidelengs. Det var spennende å starte med oldeforeldrene og nøste seg bakover. I begynnelsen var det dette å komme lenger og lenger bakover som var morsomst. Senere meldte også interessen seg for å finne ut hvem av de nålevende man er i slekt med. Det har blitt flere aha-opplevelser. "Oi, er vi i slekt med dem å!!"
I begynnelsen var det å sitte med microfishe-kort og lese seg gjennom kirkebøkene. Det ble ofte gransket langt inn i de små timer. Etterhvert ble man ganske godt kjent blant kirkeboksidene fra sitt eget prestegjeld. Det ble også noen turer til Statsarkivet hvor man hadde tilgang til alle kirkebøkene i hele landet. Men de dagene gikk så alt for fort. Man rakk ikke så mye. Noen av folketellingene gikk det heldigvis an å få tak i i bokform. Og de bøkene ble virkelig flittig brukt.
Nå er både kirkebøker og folketellinger registrert hos
Digitalarkivet. Og det er fort gjort å slå opp en formoder eller forfader. Selv om skrifta til presten ikke alltid var så tydelig, har det nå gått ganske greit å lese seg fram til opplysningene.
Artig er det også å komme i kontakt med andre ættegranskere som gjerne viser seg å være fjerne slektninger. Man har alltid opplysninger man kan dele med hverandre. Og plutselig har slekta vokst seg enda større.
Her er litt av de opplysningene som har blitt samla gjennom årene.
Og
her kan du lese om andre ting som begynner med bokstaven Æ.
Å gjemme seg for fotografen er Hanalulus første reaksjon når kameraene kommer fram. Dermed ble det tema for siste bokstaven i ABC i ord og bilder.
Her gjemmer Hanalulu seg i bunaden sin på 17 mai.
En mester i Å gjemme ansiktet når det skal tas bilder, det er den søte lille tantejenta som kun kan sees med det blotte øyet. ;)
Hvis du ikke fikk lyst til å gjemme deg selv nå, kan du ta en tur innom og se hva alle andre har skrevet om bokstaven Å.
Nest siste bokstaven i ABC i ord og bilder! Den var lett, for den som befinner seg helt øverst.
Aller aller øverst i fjellsiden er det vel egentlig bare ravn og kråker som holder til. Men ikke langt nedenfor bor Mandy Lou og diamantene.
Her kan man se fjellsiden litt på avstand. Det er det blå huset øverst i midten av bildet som gjelder. (Fjellsiden har ikke snø i september. Bildet er tatt i mars.)
I hjertet av Fjellsiden holder diamantene til. De to hjerteknuserne med herlige blå øyne. De er verdens beste hellige birma-pusegutter som gir masse selskap og glede.
Det er deilig å bo i Fjellsiden. Stille og fredelig og lite trafikk. At man sliter litt med bratte bakker om vinteren glemmes helt når sol og sommer har kommet, og man kan være ute og nyte blomster og fuglesang.
Her er en lilje som står og blomstrer i Fjellsiden akkurat nå. Mandy Lou var litt bekymret for den under den sterke vinden som var i går. Men den ser ut til å ha klart seg helt fint.
Mandy Lou har vært interessert i ætta helt siden barndommen, og har granska både framover, bakover og sidelengs. Det var spennende å starte med oldeforeldrene og nøste seg bakover. I begynnelsen var det dette å komme lenger og lenger bakover som var morsomst. Senere meldte også interessen seg for å finne ut hvem av de nålevende man er i slekt med. Det har blitt flere aha-opplevelser. "Oi, er vi i slekt med dem å!!"
I begynnelsen var det å sitte med microfishe-kort og lese seg gjennom kirkebøkene. Det ble ofte gransket langt inn i de små timer. Etterhvert ble man ganske godt kjent blant kirkeboksidene fra sitt eget prestegjeld. Det ble også noen turer til Statsarkivet hvor man hadde tilgang til alle kirkebøkene i hele landet. Men de dagene gikk så alt for fort. Man rakk ikke så mye. Noen av folketellingene gikk det heldigvis an å få tak i i bokform. Og de bøkene ble virkelig flittig brukt. 
Nå er både kirkebøker og folketellinger registrert hos Digitalarkivet. Og det er fort gjort å slå opp en formoder eller forfader. Selv om skrifta til presten ikke alltid var så tydelig, har det nå gått ganske greit å lese seg fram til opplysningene. 