Deilig høstvær i fjellsiden

Endelig har det blitt deilig høstvær. Mandy Lou måtte gni seg i øynene i går rett før midnatt da hun så at termometeret viste 19 grader. Det hadde ikke vært riktig så varmt tidligere på dagen. Hun måtte rett ut for å kjenne på varmen. Og det var deilig. Noe skuffa ble hun da hun stod opp klokka 7 i dag og temperaturen var sunket til 10 grader. Men heldigvis ble det en varm og solrik dag likevel med 20 grader på det varmeste. Etter jobb måtte Mandy Lou og diamantene ut for å nyte det deilige været. De var ute lenge og det ble tatt en hel masse bilder.

Naboen stakk innom en tur han også. :)

Tidløs og døgnvill

Når Mandy Lou skulle ha blogget, så broderer hun. Og når hun skulle ha gjort husarbeid, så broderer hun da også. Det er virkelig vanskelig å få gjort andre ting når man er så hekta på å brodere.

Nå er det første kattebildet nesten ferdig. Kun ansiktet og værhårene gjenstår. Franske knuter og perlebrodering skal også gjøres før katten kan komme opp på veggen. Men så er det rosen da. Den røde rosen som skulle live opp hele bildet. Mandy Lou broderte det meste av den i går kveld. Men hun ble skikkelig skuffet da hun skulle skue over sitt verk. Rosen var blass og mye mer orange enn rød. Et stort avvik fra bildet på broderipakken. Mandy Lou grubler på om hun skal rekke opp og finne seg andre farger. Her må det studeres grundig.

På bildet har det oppstått et lite synsbedrag, for rosen ble faktisk rødere her enn den er i virkeligheten. Uansett, så kommer fargeforskjellen mellom bilde og broderi godt til syne.

Det er ikke bare brodering som gjør at Mandy Lou glemmer tid og sted om dagene. Hun vet jo ikke hvor mange klokka er lenger. For halvannen uke siden smalt det helt horribelt i fjellsiden. Lynet slo ned like i nærheten, og videospilleren til Mandy Lou fikk en brå død. Og hva bruker man en videospiller til? Jo, der ser man hvor mange klokka er. Den hadde så stort og fint display. Når først noe skulle bli ødelagt av tordenvær, var det jo bra det var den over ti år gamle videospilleren så klart. Mye surere om det hadde skjedd med pcen, tv'n, dvd-opptakeren eller andre elektriske nødvendigheter. Men altså, det har blitt vanskelig for Mandy Lou å følge med på tida de siste dagene. Spesielt skummelt kan det være når hun har god tid om morgenen og bare skal sette seg ned noen minutter. I dag f.eks ble hun sittende et kvarter på overtid. Dermed kom hun ti minutter forsinka på jobb. Hun bare lot som ingenting og håpa at sjefen ikke merka noe. :) Men skal Mandy Lou komme seg på jobb i rett tid gjennom vinteren, ligger det nok an for anskaffelse av en ny videospiller med stort og fint klokkedisplay. Det kan vel også være kjekt å ha en sånn hvis man skal se på de gamle VHS-filmene.

Fortsatt fanget

Mandy Lou er fortsatt fanget av broderitrollet. Hver ledige stund blir brukt til å brodere. Nesten... Det ene kattebildet kom i posten på tirsdag, mens det andre er restnotert. Bare det kommer i tide før det første er ferdig så er jo ikke det så farlig. Mandy Lou er kommet langt på vei med den første katten. Nesten alt det svarte er brodert, og også en del mørkegrått. I de tidlige morgentimer var det ikke lett å se forskjell på svart og mørkegrått. Mandy Lou ble nesten irritert og tenkte at det var vel ingen vits i å ha så like farger når man ikke så forskjell. Men etterhvert som dagslyset strømmet inn i stua, kom kontrastene bedre fram. Nå er det en aldri så liten pause, men straks skal Mandy Lou hive seg over arbeidet på nytt. Hva kan man ellers gjøre når regnet siler ned i strie strømmer?

I skrivende stund er prosjektet kommet så langt:

Og her er maleriversjonen av Jasper the Cat:

Fanget av broderitrollet

Mandy Lou hadde brodering som en av sine hobbyer for ca ti år siden. Så ble det brått slutt, og hun trodde ikke hun noen gang kom til å brodere mer. Inntil hun så bilde av to lekre kattebroderier i en blogg. Og skulle Mandy Lou ha dem på veggen, var det bare en ting å gjøre. Nemlig brodere dem selv. Jo mer Mandy Lou tenkte på brodering, jo mer gira ble hun på å begynne. Mens hun venter på at kattene skal komme i posten må hun sysselsette seg med noe annet. Flere halvferdige prosjekter ble funnet fram. Men ingen av dem frista. Mandy Lou ville begynne med noe helt nytt. Så da fant hun fram stoffet til hylleborden hun hadde lovet sin tante å brodere for snart ti år siden, bladde gjennom mønster, fant fram farger og starta opp. De fire siste kveldene har hun nesten ikke klart å gjøre noe annet enn å brodere. Hele tida må det broderes bare en tråd til og en tråd til for å se hvordan det da vil bli seende ut. Mandy Lou har totalt blitt fanget av broderitrollet. Alt annet blir lagt til side.


Her er hylleborden så langt. Det er en del igjen enda, men den er i alle fall over halvveies ferdig.

Diamantene var veldig interesserte i broderinga til å begynne med. Og Mandy Lou trodde nesten hun bare måtte slå i fra seg hele prosjektet. Men etter at de begge hadde fått lukta og smakt (?), så roa det hele seg ned. Så lenge ingen tråder ligger løse på bordet går det helt fint. Men det er mulig at det har blitt brodert inn ett og annet birmahår i det lille kunstverket. Det får bare tanta ta med på kjøpet. :)

Verdens vakreste birmaer

Store ord, men i Mandy Lous øyne finnes det jo ikke vakrere skapninger på denne jord. :)

Rødpusen, snart tre år.

Blåpusen, to år. (Med Sylvelin)