Jeg har vært interessert i slekta helt siden barndommen, og har granska både framover, bakover og sidelengs. Det var spennende å starte med oldeforeldrene og nøste seg bakover. I begynnelsen var det dette å komme lenger og lenger bakover som var morsomst. Senere meldte også interessen seg for å finne ut hvem av de nålevende man er i slekt med. Det har blitt flere aha-opplevelser. "Oi, er vi i slekt med dem å!!"
I "gamle dager" var det å sitte med microfishe-kort og lese seg gjennom kirkebøkene. Det ble ofte gransket langt inn i de små timer. Etterhvert ble man ganske godt kjent blant kirkeboksidene fra sitt eget prestegjeld. Det ble også noen turer til Statsarkivet hvor man hadde tilgang til alle kirkebøkene i hele landet. Men de dagene gikk så alt for fort. Man rakk ikke så mye. Noen av folketellingene gikk det heldigvis an å få tak i i bokform. Og de bøkene ble virkelig flittig brukt.
Nå er både kirkebøker og folketellinger registrert hos
Digitalarkivet. Og det er fort gjort å slå opp en formoder eller forfader. Selv om skrifta til presten ikke alltid var så tydelig, har det nå gått ganske greit å lese seg fram til opplysningene.
Artig er det også å komme i kontakt med andre slektsgranskere som gjerne viser seg å være fjerne slektninger. Man har alltid opplysninger man kan dele med hverandre. Og plutselig har slekta vokst seg enda større.
Jeg hadde i mange år en hjemmeside med egne slektssider. Denne ble dessverre fjerna i vår. Dermed fant jeg ut at jeg ville opprette en egen blogg for slekta mi. Denne bloggen finnes
her!
