Skøyteis

Hvorfor har man ikke med kamera når de fine motivene dukker opp? Mens andre ganger drar man det med seg hit og dit uten å finne et eneste motiv å bruke det på. Heldigvis har Mandy Lou mobilen som nødløsning.

I dag var det nydelig sol og is på vannet som ligger i nærheten av Fjellsiden. Det var mange som hadde tatt med seg skøytene og suste rundt der ute. Men Mandy Lou valgte nå å bare være tilskuer til det hele.

Skjerf med hette

I dag ble Mandy Lou den lykkelige eier av et skjerf med hette. Tanken på et nytt skjerf hadde meldt seg for en god stund siden. Og da hun så dette herlige tykke ullgarnet på butikken forleden, bare måtte hun høre om noen var villige til å strikke et skjerf. Fargen ble selvsagt lilla. Skjerfet er litt morsomt fordi det er økt ut masker slik at midten liksom blir ei hette. Man kan enten ha den delen på hodet, eller bare ha skjerfet rundt halsen som vanlig.

Da dagslyset kom i går var det nydelige rose skyer over fjellsiden. Her har Mandy Lou tatt bilde med mobilen fra vinduet på jobben. Det var ikke rom for så mye utfoldelse på den måten. Men skyene kom nå i det minste med på bildet. :)

Kattvotta

Mandy Lou har fått nye kattevotter. Rosa kattevotter til og med. Sissel viste fram så fine votter i bloggen sin, så Mandy Lou bare måtte ha likedan hun også. Nå er ikke strikkepinner noe som passer så godt inn i tilværelsen til Mandy Lou, men mamman tok mer enn gjerne på seg et slikt oppdrag.

I kveld ville Mandy Lou fotografere disse vottene for å kunne vise fram hvor lekre de ble. Men da hun la dem fra seg for å ta bilder var kattevotteinspektørene straks på pletten for å lukte, bite og smake.

Selv om Mandy Lou la dem på andre bordflater, var inspektørene straks på pletten for å inspisere videre disse nye vidunderlige ullkattene.

Men til slutt var vottene godkjent, og kattevotteinspektørene hadde tid til å posere for fotografen.

Slik ble nå vottene seende ut. I morgen skal de testes i seks kuldegrader eller noe sånt...

Det er ikke bare mamman som strikker i familien, dermed satte Mandy Lou flere i arbeid. Tanten er i ferd med å strikke et skjerf. Et lilla skjerf. Kanskje blir det ferdig i morgen. :)

Rosa i fjellsiden

Her forleden satt Mandy Lou og leste i et blad for samlere. Midt inne i bladet dukka det plutselig opp to sider med bare rosa ting. Oh my godess, tenkte Mandy Lou. Her var det mye lekkert! Bladet refererer til rosa som jentefarge og gledens farge. Og at kun to av ti menn liker rosa. Men Mandy Lou er nå jente, og hun liker definitivt rosa selv om det kanskje er lilla som er den aller herligste yndlingsfargen.

Men hva finnes av rosa ting hjemme hos Mandy Lou i fjellsiden? Av gamle og arvede ting er det ikke stort. Så de antikke tingene fikk god plass på det første bildet.

Men av nyere ting viste utvalget seg å være ganske så bra. Masse lys og annen pynt i rosa befinner seg i Mandy Lous stue.

Rosa orkideer er selvsagt en del av inventaret. :)

Rosa rosebroderi på rosa vegg...

Selvsagt må hvitvin drikkes av glass med rosa dekor....

Her er ting fra kjøkkenet. Ikke fritt for rosa der heller nei.

På badet var det heller ikke så vanskelig å finne et knippe med rosa ting.

Selvsagt må ikke Mandy Lous egen forgudede Rosa glemmes. Hun er helt klart den aller viktigste rosa tingen i fjellsiden.

Herved er det bare å konstatere at Mandy Lou har en forkjærlighet for fargen rosa og tiltrekkes av alt som er rosa. ;)

Før snøen blir til vann...

Mandy Lou ble inspirert av Blondhilds snøbilder til å ta turen ut for å forevige sin egen snø seint i går kveld. For det var jo ikke sikkert den fortsatt var der da det ble lyst i dag tenkte hun. Så mens det enda var minusgrader så det altså slik ut. Nå er det allerede 6 varmegrader og vind. Det raser fra takene og veiene er en evig strøm av sørpe. Ush!

Blondhild i en fjellside

"Hva skal du gjøre på nyttårsaften da?" spurte Blondhild for noen uker siden. "Aner ikke." svarte Mandy Lou. Hun hadde ikke ofret årets siste dag en tanke enda. "Men da kommer jeg til deg da." sa Blondhild som den enkleste sak av verden. Dermed var det avgjort. Mandy Lou og diamantene skulle få storfint og langveisfarende besøk. Når man hadde kjent hverandre i seks år, var det virkelig på tide med et personlig møte.

Den 31 desember opprant med snø!! Nå hadde det vært snøfritt i fjellsiden i flere dager for så plutselig å lave ned jevnt og trutt. Men det var nå fint da å kunne få vise fram et vintervakkert Trøndelag.

Så var Blondhild der, og hun var jo akkurat så koselig og sprudlende som Mandy Lou hadde forestilt seg. Det var virkelig en glede å få feire nyttår med henne. :)

Ved midnatt måtte man ut og se på fyrverkeriet. Her er Blondhild i full aksjon for å forevige alle de fine lysene og fargene.

Nyttårsdagen snødde det enda mer. Men mellom elingene var himmelen blå og det ble anledning for en aldri så liten sightseeing før mørket senket seg over fjellsiden igjen.

Dagen etter var både venninnene og diamantene værfaste i fjellsiden. Dagen ble brukt til skravling og avslapping før damene tok avsted til byen og en bedre middag. Etter frokost på lørdag måtte Mandy Lou ta avskjed med sin kjære venninne. Selv om avskjeden ble ganske kjapp var det skikkelig vemodig å tenke på at hun reiste. Tida gikk så alt for fort. Mandy Lou skulle gjerne hatt Blondhild i fjellsiden enda noen dager. Og det er jo lov å håpe på at hun kommer igjen en gang. Så spørs det da om Mandy Lou klarer å somle seg til med et gjenbesøk i løpet av året. Det hadde vært kjempekoselig å reise opp for å se seg rundt i Blondhilds verden.