Tida går så fort. Høsten har allerede vart ei lang stund. I går viste den seg fra sin aller beste side med sol og blå himmel. Og da kom høstfargene ekstra godt fram. Dermed åpenbarte det seg noen fotomotiver.
Her sitter det en fisker på kaia. Men det er uvisst hvordan fiskelykken var.
Utover fjorden
Frosten har kommet og diamantene har vært ute og beskuet småfuglene. Men de små flygerne holdt seg på trygg avstand så lenge det var annen aktivitet ved fuglemateren.
Blomstene har fått frost i seg. Vakkert. Men når det tiner, så dør de nok.
Den skjønne lille blå diamanten på bildet lenger oppe har vært så elskverdig og spist over kabelen til Rosa-laderen. Dermed har Mandy Lou befunnet seg i gammeltida nå i flere dager. Sitter ved den gamle stasjonære pcen og vansmekter. Men snart kommer det ny lader i hus, og den skal ivhertfall bli godt påpasset.