31. januar 2008
26. januar 2008
Slektshistorie
Mandy Lou har vært en iherdig slektsgransker siden hun var 12-13 år. Men de siste årene har ikke tida strukket til. Hun har bare tenkt masse tanker om hva hun skulle sjekke opp når hun en dag fikk tid. Men plutselig en kveld fikk hun blod på tann og tok seg inn i Digitalarkivet. Der navigerte hun seg til Tranøy i Troms og Michol Sophia, Mandy Lous tipp tipp oldemor. Først og fremst så hadde dama et meget fasinerende navn. Men hvordan var hun? Hvordan så hun ut?
Hun ble født i 1806 og gift første gang som 21-åring. Før hun var 30 satt hun igjen alene med fem små barn. Mannen døde, men kirkeboka sier ingenting om hvordan. Kanskje han omkom på sjøen? Et par år etter dette fikk Michol nok et barn, men uten å være gift. Det var ikke stort uvanligere at slike ting skjedde for 200 år siden enn det er i dag.
I 1840 var det klart for en ny ektemann for Michol Sophia. Nemlig Hans Petter Andreas fra Borgund ved Ålesund. Det er han som Mandy Lou nedstammer fra. Hvorfor i alle dager endte han opp i Troms? Hva gjorde han så langt nord? Michol og Hans Petter fikk fire barn og de ble gamle sammen. Men hadde de et godt liv? Var de glade i hverandre?
Det er mulig å følge slekta til Michol enda litt lenger bakover. Men for Hans Petter blir det fort stopp. Ved hans dåp i 1807 har presten kun skrevet navnet på faren. Men siden faren ble gift kort tid før, må man gå ut ifra at det var henne som var moren. Kirkebøkene for Borgund i den perioden er så ufullstendige at den presten kan være glad han ikke lever i dag. Det har ikke lyktes å komme lenger bak på denne slektsgrenen siden ingen av foreldrene i folketellinga 1801 bodde på de samme gårdene de bodde på ved giftermålet Hvem var nå de? Og hvor kom de fra? Man kan gruble i det vide og det brede om sine forfedre. Det er utrolig spennende.
Mandy Lou vet det finnes mange etterkommere av Michol og Hans Petter. Er det noen av dem som leser bloggen, er det bare å ta kontakt. :)
Hun ble født i 1806 og gift første gang som 21-åring. Før hun var 30 satt hun igjen alene med fem små barn. Mannen døde, men kirkeboka sier ingenting om hvordan. Kanskje han omkom på sjøen? Et par år etter dette fikk Michol nok et barn, men uten å være gift. Det var ikke stort uvanligere at slike ting skjedde for 200 år siden enn det er i dag.
I 1840 var det klart for en ny ektemann for Michol Sophia. Nemlig Hans Petter Andreas fra Borgund ved Ålesund. Det er han som Mandy Lou nedstammer fra. Hvorfor i alle dager endte han opp i Troms? Hva gjorde han så langt nord? Michol og Hans Petter fikk fire barn og de ble gamle sammen. Men hadde de et godt liv? Var de glade i hverandre?
Det er mulig å følge slekta til Michol enda litt lenger bakover. Men for Hans Petter blir det fort stopp. Ved hans dåp i 1807 har presten kun skrevet navnet på faren. Men siden faren ble gift kort tid før, må man gå ut ifra at det var henne som var moren. Kirkebøkene for Borgund i den perioden er så ufullstendige at den presten kan være glad han ikke lever i dag. Det har ikke lyktes å komme lenger bak på denne slektsgrenen siden ingen av foreldrene i folketellinga 1801 bodde på de samme gårdene de bodde på ved giftermålet Hvem var nå de? Og hvor kom de fra? Man kan gruble i det vide og det brede om sine forfedre. Det er utrolig spennende.
Mandy Lou vet det finnes mange etterkommere av Michol og Hans Petter. Er det noen av dem som leser bloggen, er det bare å ta kontakt. :)
13. januar 2008
Å vaske diamanter
Mandy Lous lille blå diamant koser seg med å bli vaska av den røde storebroren. Rødpusen er så flink til å passe på og stelle med sin blåe bror. Av og til får han litt vasking tilbake også, men ikke i dag. Men samme hvordan det er, så er storebror sjef. Og lillebrødre skal tuktes med jevne mellomrom også har han bestemt. Så her vaskes og koses det. I neste nå er det runddans på gulvet så busta fyker. Å, de er så skjønne de to små diamantene!
9. januar 2008
8. januar 2008
Snøfritt i fjellsiden
To bilder tatt i dag. Det er absolutt ingen snø i fjellsiden hos Mandy Lou og diamantene. Og Mandy Lou drømmer. Tenk om det kunne være slik hele resten av vinteren. Men det er jo fortsatt bare begynnelsen på vinteren så...
I dag kom endelig broderikatalogen Mandy Lou hadde venta på siden jula. Og det var aboslutt ingen løpere der som ropte til Mandy Lou at hun måtte brodere dem. Nå skal mønstrene i skapet gjennomgås for ørtende gang for å se om noe har blitt oversett. Rart hvis man ikke skal klare å finne seg en løper som kan passe til bordene i fjellsiden. I katalogen var det et par bilder som faktisk falt i smak. De skal vurderes i noen dager. En vet jo aldri.
6. januar 2008
Ny hobby
Mandy Lou må bare fortelle om den blå diamantens nye hobby. Han har oppdaget termostaten på varmekablene etter å ha bodd oppe i fjellsiden i over to år. Så nå hopper han opp på skapet slik at han kan stå og klore på denne termostaten. Tidligere i dag hadde han skrudd ned varmen med fem grader. Mulig han synes det er for varmt i huset, men da er han i tilfelle alene om det synspunktet. Mens han står der og klorer og koser seg, skjenner Mandy Lou i vei fra stolen hvor hun sitter og broderer. Men Blåpusen bare later som han er døv som vanlig. Men når Mandy Lou reiser seg, virker ørene plutselig igjen. Han hopper ned og piler inn i mixmaster-eska fra Bosch. Ok, tenker Mandy Lou. Han har jo litt respekt for mora si tross alt. Så hun tar fram nål og tråd og setter seg ned igjen. Etter ei stund blir det bevegelse hos Bosch. Og samme regla gjentar seg. På en halvtime fikk vel Mandy Lou sydd 3-4 sting. Det var godt da lille diamanten fant ut han skulle strekke seg ut i sofaen for ettermiddagssøvnen sin.
Gjett hva som skal være i kurven?
2. januar 2008
Aristokatter
I dag fikk Mandy Lou endelig tak i Aristokatt-bladet som hun hadde gått og masa etter på Narvesen før jul. Det tok sin tid før de fikk det inn. Kjekt å se med egne øyne at diamantene var kommet med på julesidene i bladet. Her er bildene som ble tatt i desember 2006.
ET GODT NYTTÅR 2008!
Abonner på:
Innlegg (Atom)