Lesing på senga

Hvordan leser man bøker i senga? Skal man ligge? Ligge på siden? På magen? På ryggen? Eller skal man sitte med 4-5 puter bak ryggen? Mandy Lou hører det er mange som alltid leser i ei bok etter at de har lagt seg. Hun vet også om dem som har med laptopen i senga og dem som skriver brev der i sene nattetimer. Men det er ting hun ikke ønsker å ta stilling til riktig enda. Hvordan gjør de det de som leser på senga? Mandy Lou har prøvd å ligge på siden mens hun leser. Det går ganske greit å lese på venstre siden av boka mens hun ligger med ansiktet vendt mot høyre. Men så skal man jo også lese på den høyre siden. Dermed må boka løftes høyere. Ei stor bok på godt og vel halvkiloen. Noe så upraktisk! Og hva gjør man med kattene som helst vil ligge mellom øynene og boksidene. Hvordan unngå å dunke de spisse bokhjørnene ned i kattens hode. Etter 3-4 sider er Mandy Lou mer enn fornøyd av den ukomfortable aktiviteten. Hun foretrekker å lese bøker sittende i en god stol, og har ikke så veldig stort behov for å lese når hun befinner seg i senga. Men ting må jo prøves ut. Og hun lurer faktisk ganske mye på hvordan andre folk innretter seg når de altså leser på senga.

Dagens høstbilder

Mandy Lou måtte ut med kameraet igjen i dag.....

Gjett hva det er rødpusen speider etter!

Minnedag

I dag er det tre år siden Mandy Lou tok farvel med sin kjære Nicki. Hennes følgesvenn gjennom 15 år. Det er vemodig å tenke på at han er borte. Selv om de to andre diamantene opptar fritiden hennes, så skulle hun gjerne hatt Nicki der også. Han ville nok likt sine to småbrødre kjempegodt.

Her er noen bilder av den skjønne Nicki.

Unaturlig naturfenomen???

For et par kvelder siden var Mandy Lou og diamantene ute på en kveldstur. Klokka hadde passert 21.30, og det var mørkt i fjellsiden. Det virker som pusene synes det er litt spennende å være ute i mørket. Og de snusa omkring og kjente mange spennende lukter. Mandy Lou ble stående og lytte til lyder. De vanlige hohohoo var nå der. Ugle? Så var det et annet dyr som lagde noen lyder som ligna på høye bjeff. Det var nok muligens en fugl det også. Dessverre var det en del motorbråk fra sentrum. Noe som ødelegger idyllen litt. Men en fin høstkveld var det nå uansett. Plutselig lyste hele himmelen opp. Noe Mandy Lou syntes var veldig rart. Hun stod der og grubla over det rare lyset ganske lenge. Etter noen minutter hørtes et skikkelig drønn. Så fikk hun enda mer å gruble over. Men det var så lang tid mellom lysglimtet og smellet at hun ikke trodde de hadde noen sammenheng.

Neste dag fikk hun likevel en forklaring på det som skjedde. Lokalavisa hadde nemlig en liten notis om episoden som altså var noe så normalt som lyn og torden. Kjedelig. :)

Det var ved 21.50-tiden mandag kveld at et kraftig lysglimt var synlig på kveldshimmelen i Trøndelag. Et par minutter senere fulgte et kraftig drønn, som kunne minne om en eksplosjon. Ifølge Værtjenesten på Ørland ligger imidlertid forklaringa i et helt vanlig værfenomen – nemlig torden og lyn.

Deilig høstvær i fjellsiden

Endelig har det blitt deilig høstvær. Mandy Lou måtte gni seg i øynene i går rett før midnatt da hun så at termometeret viste 19 grader. Det hadde ikke vært riktig så varmt tidligere på dagen. Hun måtte rett ut for å kjenne på varmen. Og det var deilig. Noe skuffa ble hun da hun stod opp klokka 7 i dag og temperaturen var sunket til 10 grader. Men heldigvis ble det en varm og solrik dag likevel med 20 grader på det varmeste. Etter jobb måtte Mandy Lou og diamantene ut for å nyte det deilige været. De var ute lenge og det ble tatt en hel masse bilder.

Naboen stakk innom en tur han også. :)

Tidløs og døgnvill

Når Mandy Lou skulle ha blogget, så broderer hun. Og når hun skulle ha gjort husarbeid, så broderer hun da også. Det er virkelig vanskelig å få gjort andre ting når man er så hekta på å brodere.

Nå er det første kattebildet nesten ferdig. Kun ansiktet og værhårene gjenstår. Franske knuter og perlebrodering skal også gjøres før katten kan komme opp på veggen. Men så er det rosen da. Den røde rosen som skulle live opp hele bildet. Mandy Lou broderte det meste av den i går kveld. Men hun ble skikkelig skuffet da hun skulle skue over sitt verk. Rosen var blass og mye mer orange enn rød. Et stort avvik fra bildet på broderipakken. Mandy Lou grubler på om hun skal rekke opp og finne seg andre farger. Her må det studeres grundig.

På bildet har det oppstått et lite synsbedrag, for rosen ble faktisk rødere her enn den er i virkeligheten. Uansett, så kommer fargeforskjellen mellom bilde og broderi godt til syne.

Det er ikke bare brodering som gjør at Mandy Lou glemmer tid og sted om dagene. Hun vet jo ikke hvor mange klokka er lenger. For halvannen uke siden smalt det helt horribelt i fjellsiden. Lynet slo ned like i nærheten, og videospilleren til Mandy Lou fikk en brå død. Og hva bruker man en videospiller til? Jo, der ser man hvor mange klokka er. Den hadde så stort og fint display. Når først noe skulle bli ødelagt av tordenvær, var det jo bra det var den over ti år gamle videospilleren så klart. Mye surere om det hadde skjedd med pcen, tv'n, dvd-opptakeren eller andre elektriske nødvendigheter. Men altså, det har blitt vanskelig for Mandy Lou å følge med på tida de siste dagene. Spesielt skummelt kan det være når hun har god tid om morgenen og bare skal sette seg ned noen minutter. I dag f.eks ble hun sittende et kvarter på overtid. Dermed kom hun ti minutter forsinka på jobb. Hun bare lot som ingenting og håpa at sjefen ikke merka noe. :) Men skal Mandy Lou komme seg på jobb i rett tid gjennom vinteren, ligger det nok an for anskaffelse av en ny videospiller med stort og fint klokkedisplay. Det kan vel også være kjekt å ha en sånn hvis man skal se på de gamle VHS-filmene.

Fortsatt fanget

Mandy Lou er fortsatt fanget av broderitrollet. Hver ledige stund blir brukt til å brodere. Nesten... Det ene kattebildet kom i posten på tirsdag, mens det andre er restnotert. Bare det kommer i tide før det første er ferdig så er jo ikke det så farlig. Mandy Lou er kommet langt på vei med den første katten. Nesten alt det svarte er brodert, og også en del mørkegrått. I de tidlige morgentimer var det ikke lett å se forskjell på svart og mørkegrått. Mandy Lou ble nesten irritert og tenkte at det var vel ingen vits i å ha så like farger når man ikke så forskjell. Men etterhvert som dagslyset strømmet inn i stua, kom kontrastene bedre fram. Nå er det en aldri så liten pause, men straks skal Mandy Lou hive seg over arbeidet på nytt. Hva kan man ellers gjøre når regnet siler ned i strie strømmer?

I skrivende stund er prosjektet kommet så langt:

Og her er maleriversjonen av Jasper the Cat: