Malende katter

Spenningen var stor i går da Mandy Lou fant fram masse rare saker og til og med la et laken med Baby-Mikke og Baby-Minni på ganggulvet. Diamantene fulgte ivrig med mens hun klatret opp og ned gardintrappa og klistra blå tape både her og der. Høydepunktet ble da hun kom fram med malesakene og åpna bøtta med maling. De ville jo hjelpe til så klart. Mandy Lou ble først ganske frustrert og tenkte at dette kom aldri i verden til å gå bra. Måtte hun virkelig pakke bort alt sammen igjen? Egentlig er hun nå ikke den som gir opp ved første forsøk, og til slutt fikk hun det som hun ville. Pusene og hun ble enige om at de bare skulle sitte og se på mens hun malte. Og det gjorde de. De fant også ut at den høye gardintrappa var veldig morsom å klatre i . De var så artige at Mandy Lou syntes hun skulle tatt masse bilder av dem. Men hun var så redd for å få maling på kameraet, så det var best å la den saken være.

I dag har det også vært aktivitet i gangen. Da var det pappan til Mandy Lou som satte opp mer panel. Veldig interessant dette også, men kom tydeligvis ikke opp mot malinga til Mandy Lou. :)

Gang med fem dører

Mandy Lou og diamantene driver og pusser opp gangen for tida. Det var absolutt helt nødvendig. Indirekte er det kanskje Mandy Lous skyld, men det er virkelig ikke hun som har klort huller på tapeten. Nå blir det såå fint! Litt jobb er det da med hele fem dører i den lille gangen. Diamantene hjelper til så godt de kan. De må være med der det skjer selv om det kan være litt høye og skumle lyder med både elektrisk sag og spikermaskin. Men disse sakene er på langt nær så skumle som den fæle støvsugeren. For da den kom fram til slutt i går kveld var det ikke katter å se på evigheter.

For øyeblikket er det både sol, vind og hvitt regn. Ganske så ufyselig i forhold til de 20 grader som var sist helg. Men man må bare håpe på at sommeren kommer tilbake igjen. Eller våren da. Det er jo vår det er.

Ellers går nå livet sin vante gang i fjellsiden. Ikke så store forandringer fra denne dag for ett år siden.

Sola mi!

Mandy Lou bare måtte følge Mustaparta som hadde funnet sin egen planet. Resultatet ble hun svært så fornøyd med da det viste seg å være sola. For Mandy Lou er en solelsker som blir i dårlig humør hvis det går for mange dager uten sol.

You Are From the Sun

Of all your friends, you're the shining star. You're dramatic - loving attention and the spotlight. You're a totally entertainer and the life of the party. Watch out! The Sun can be stubborn, demanding, and flirty. Overall, you're a great leader and great friend. The very best!

What Planet Are You From?

Påskesnø!

Det er sinnsykt med snø igjen nå etter at det har vært så vårlig. Men snøen er et faktum. White all over! Den røde diamanten begynte å snakke om at han så gjerne skulle vært ute en tur. Mandy Lou var ikke så frista.
- Se ut av vinduet på den fæle snøskura, du vil da vel ikke ut nå? sa hun og pekte.
Men diamanten ville liksom ikke høre på det øret.
- Vent nå litt, sa Mandy Lou, så blir det snart bedre. Da skal vi ut. Helt sikkert.
Diamanten gikk nå der og beklaga seg enda ei stund. Men til slutt så forholdene ute ganske fine ut. Mandy Lou gikk og tok på seg jakken.
-Kom nå da!
Men der løp begge pusene innpå soverommet og hadde tydeligvis tenkt å sitte i vinduet og studere småfuglene ei stund. Mandy Lou gikk til pcen.
Etter ei lita stund kom den røde til henne og bare lot som han fortsatt venta på å få ut. At det ikke var han selv i egen person som hadde avbrutt hele forestillingen. Skulle hun ikke komme snart?
De kom seg ut etterhvert og gikk en tur nedover veien. På tilbaketuren måtte Mandy Lou le da hun så sporene i snøen. Et par digre pailabber i fjellsko og noen søte små pusepoter ved siden av. Naboene vil nok helt klart se hvem som har vært ute og lufta seg.
Nå har den blå diamanten oppdaga at det ligger fisk til tining på kjøkkenbenken. Og da får jo han vanskelig for å styre seg.
- Vel, du får bare vente dobbelt så lenge da, lille pusen. For nå må fisken legges i kjøleskapet og tine der, ettersom du vil begynne å spise av papiret på en drypfrossen seifiletblokk.
Ikke greit å gjøre alle til lags alltid. Men her er dagens påskebilde!

Feil rekkefølge

Sylvelin og Mandy Lou lå på senga og kosa med diamantene.
- Jøsses så mange bøker du har lest utbrøt Sylvelin. 1 2 3 20 4.....
- Hæ? utbrøt Mandy Lou. 1 2 3 24?
- Nei, 1 2 3 20 4, gjentok Sylvelin. Kan du ikke telle? Hvorfor har du satt nr 20 mellom 3 og 4?
Mandy Lou måtte straks se med egne øyne at det var den tjuende boka i serien som stod der. Boka som hadde kommet bort. Boka som hun hadde endevendt hele huset etter minst to ganger mens hun grublet og grublet på hvor det var blitt av den. Og så stod den der, mellom 3 og 4. Mandy Lou kunne vel ikke ha vært så fjern at hun hadde satt den der selv? Langt derifra! Det måtte være noen som hadde rota i bokhylla hennes. Men hvem? Det var i alle fall ikke Sylvelin. Men hva med Fred.....

Shoppa

Mandy Lou har shoppa. Og bæreposene var ikke få da hun kom hjem. Sliten ble hun både i beina og hodet etter mandagens heldagsshopping. Men kunne gjerne tatt turen til byen igjen i morra. :)

Nå har det seg sånn at hun bare må vise fram noen av de tingene hun kjøpte. Hadde tydeligvis en rosa dag.

Både lyset, fatet og løperen måtte hun bare ha med seg hjem. Og de to fine krukkene kunne hun heller ikke la være å kjøpe.

Et lekkert solspill for å henge i vinduet. Men hvor lenge får det henge der. Mandy Lous lille blå diamant oppdaget det med en gang hun prøvehengte det opp. Han trodde helt klart det var en katteleke. Kan nok hende at Mandy Lou må krype til korset og finne et høyere sted å henge disse glassbitene der ingen katter når opp.

Ellers var det ikke mulig å gå fra alle disse fine stickersene. Og nå kribler det i fingrene etter å pynte et brev eller to med dem. Hmmm.... De gikk visst i rosa og lilla disse stickersene også.

Klær var vel det Mandy Lou egentlig hadde tenkt å kjøpe, og hun kom da over noen topper. Klærne måtte selvsagt inspiseres av blåpusen, og det virka som de ble godkjent.

Ei helg forbi

Bare noen ord en mandag morgen. Det var ei helg som fløy forbi igjen. Mandy Lou har besøkt mormora si hele to ganger. Og sammen med Sylvelin har hun sunget karaoke, sett film og hatt det kjempegøy. I går kveld fikk hun besøk av et par av småjentene også før resten av kvelden ble viet til seks episoder av serier som lå på dvd opptakeren. Innimellom alt dette har hun jaggu skrevet brev så blekket spruta. Men rakk ikke mer enn 26 sider på A4 Diddlark før mandagsmorgenen var der og jobben venta. Brevet skal gjøres ferdig i kveld. Kanskje mottakeren leser dette??