Valentines-solskinn

I dag på valentine-dagen skinner sola for første gang inn på kontoret hvor Mandy Lou jobber. Endelig har den kommet høyt nok på himmelen til å skinner over taket på huset som står på andre siden av gata. Det er nesten som en helt ny verden åpenbarer seg når man får sola inn gjennom vinduene. Ellers er det nysnø og vakkert i verden i dag.

Broderistatus

Det går litt i rykk og napp med broderinga for tida. Men det er jo tross alt en hobby som man skal kose seg med når man har lyst. Mandy Lou har ikke noe tidspress på sine nåværende prosjekter. Kurven med de to kattene er et restegarnsbroderi. Det er nå lagt tilside i påvente av at det skal dukke opp to passelige gråfarger, en mørk rosa og litt grønt. Slik ser broderiet ut i dag.

Her er det nye broderiet som Mandy Lou såvidt har begynt på. Selvsagt katter i en kurv det også. :) Det blir nok et langt mer tidkrevende prosjekt enn noen av dem hun har holdt på med tidligere. Stoffet var mye finere med mindre ruter enn Mandy Lou har vært vant til, men det trenger jo ikke være noen ulempe. Mønsteret derimot fant hun noget uoversiktlig og småstilt. Det blir forhåpentligvis bedre (større?) når man kommer i gang på ordentlig.

Kuldesjokk!

Dette har helt klart vært årets kaldeste dag. På formiddagen var det nede i 11 kuldegrader. Brrr!! Mandy Lou var bare glad at ikke diamantene bad om å bli lufta når det var så kaldt. Temperaturen steg utover ettermiddagen, så da det bare var minus 3 grader fikk alle seg en fin og frisk luftetur. Etterpå var diamantene mer enn klare for å komme seg inn igjen. Noe som kommer tydelig fram på bildet. :)

For øyeblikket er det en del snø i fjellsiden. Men så ustabilt som været har vært den siste tiden vet man aldri hvilket vær eller føre man kan vente neste dag.

Etterlengta leketøy!

Endelig fikk Mandy Lou den nye rosa laptopen sin. Det betyr at hun kan se tv, surfe på nett, lese og brodere samtidig. Nåja. :) For diamantene betyr det enda en konkurrent om Mandy Lous fang når hun sitter i godstolen.

Slektshistorie

Mandy Lou har vært en iherdig slektsgransker siden hun var 12-13 år. Men de siste årene har ikke tida strukket til. Hun har bare tenkt masse tanker om hva hun skulle sjekke opp når hun en dag fikk tid. Men plutselig en kveld fikk hun blod på tann og tok seg inn i Digitalarkivet. Der navigerte hun seg til Tranøy i Troms og Michol Sophia, Mandy Lous tipp tipp oldemor. Først og fremst så hadde dama et meget fasinerende navn. Men hvordan var hun? Hvordan så hun ut?

Hun ble født i 1806 og gift første gang som 21-åring. Før hun var 30 satt hun igjen alene med fem små barn. Mannen døde, men kirkeboka sier ingenting om hvordan. Kanskje han omkom på sjøen? Et par år etter dette fikk Michol nok et barn, men uten å være gift. Det var ikke stort uvanligere at slike ting skjedde for 200 år siden enn det er i dag.

I 1840 var det klart for en ny ektemann for Michol Sophia. Nemlig Hans Petter Andreas fra Borgund ved Ålesund. Det er han som Mandy Lou nedstammer fra. Hvorfor i alle dager endte han opp i Troms? Hva gjorde han så langt nord? Michol og Hans Petter fikk fire barn og de ble gamle sammen. Men hadde de et godt liv? Var de glade i hverandre?

Det er mulig å følge slekta til Michol enda litt lenger bakover. Men for Hans Petter blir det fort stopp. Ved hans dåp i 1807 har presten kun skrevet navnet på faren. Men siden faren ble gift kort tid før, må man gå ut ifra at det var henne som var moren. Kirkebøkene for Borgund i den perioden er så ufullstendige at den presten kan være glad han ikke lever i dag. Det har ikke lyktes å komme lenger bak på denne slektsgrenen siden ingen av foreldrene i folketellinga 1801 bodde på de samme gårdene de bodde på ved giftermålet Hvem var nå de? Og hvor kom de fra? Man kan gruble i det vide og det brede om sine forfedre. Det er utrolig spennende.

Mandy Lou vet det finnes mange etterkommere av Michol og Hans Petter. Er det noen av dem som leser bloggen, er det bare å ta kontakt. :)

Å vaske diamanter

Mandy Lous lille blå diamant koser seg med å bli vaska av den røde storebroren. Rødpusen er så flink til å passe på og stelle med sin blåe bror. Av og til får han litt vasking tilbake også, men ikke i dag. Men samme hvordan det er, så er storebror sjef. Og lillebrødre skal tuktes med jevne mellomrom også har han bestemt. Så her vaskes og koses det. I neste nå er det runddans på gulvet så busta fyker. Å, de er så skjønne de to små diamantene!

Herlig himmel

Når himmelen ser sånn ut må Mandy Lou bare ut med kameraet sitt. :)