GOD JUL!!

Tenk, så er det lille julaften. Igjen! Årets dessertproduksjon er i skåla. Den ble jaggu god i år også! Det var best å legge plast over slik at den varer helt til julaften. Det er nå ikke det at det er mangel på godsaker i fjellsiden heller da. Mandy Lou kom hjem fra jobben i dag med en stor bærepose full av god drikke og snop.

Julekortene har strømmet på og de siste gavene er pakket inn. Småfuglene har fått julenek som julesnøen alt har falt på. Diamantene har fått nisseluene på og ønsker alle kjente ei riktig
GOD JUL.

Frostbilder

Frost er veldig vakkert. Og i fjellsiden har det vært veldig kaldt de siste dagene. Ikke rart det har dannet seg iskrystaller på hver eneste ting ute.

Grønne blader pyntet med is.

Og gule roser som blomstrer i frosten.
(Later som de ikke er fake og fra kransen på døra.)

Her sitter diamantene og ser på mamma som studerer frosten. Nå er det ikke sånn at de sitter inne og holder varmen. De har nemlig nettopp vært ute og kosa seg i kulda før dette bildet ble tatt.

Fredelig fredag

Så var det atter en fredag i fjellsiden. Ukene går så fort at man ikke får sukk for seg før det atter er fredag. Denne fredagen har Mandy Lou det mye mye bedre enn sist fredag da hun satt og strevde med tett nese og såre øyne. Alt for sliten til å gå på jobb eller se tv eller lese eller se ut av vinduet for den saks skyld. Kunne bare kose med diamantene. Men det var sist fredag.

Nå er det altså fredagskveld igjen. Blåpusen har inntatt tastaturet og frøken Elliloka sitter på den andre siden av internettet og forteller om rare monster hun har fått i hus. Straks er Rosa tom for strøm, og Mandy Lou må løpe etter lader.

Termometeret har krøpet ned til titallet. Altså den tieren som er under 0. Det er kaldt å være ute. Men også friskt og vakkert.

Desember

Jula nærmer seg, men den helt store julestemninga lar vente på seg ei stund enda. Uansett så er nå adventstjerna og blåkatta på plass da. Og kanskje blomstrer orkideen til jul også. :)

Mandy Lou på kjøretur

I dag har det vært skikkelig slapseføre i fjellsiden. Vått både i lufta og på bakken. Mandy Lou ble sittende flere minutter i bilen utenfor huset til en slektning da de høyere makter tømte bøtte på bøtte med vann rett over bilen hennes. Da de endelig hadde tømt alle bøttene og var på vei for å hente flere, fikk hun endelig kommet seg ut av bilen og løp inn til herlig ribbemiddag.

Litt senere hadde Mandy Lou besøk av Sylvelin og ei venninne. Sylvelin hadde en avtale på den andre sida av sentrum, og Mandy Lou ble spurt om å kjøre. Som alltid dukka det opp masse gjøremål i siste liten og som alltid ble Mandy Lou stressa og maste på Sylvelin. Hun skulle jo også hjemom for å hente noen greier og deretter innom og hente den dyrebare mobilen som hun ikke kan leve foruten som ble gjenglemt under ribbemiddagen.

Men i grevens tid så var nå alle damene plassert i bilen. Sylvelin foran og venninna i baksetet. Litt lenger nedi bakkene gikk Sylvelin ut av bilen for å gå inn med skolesekken og altså hente posen med de andre tingene. Det var mørkt og dugg på sidevinduene, men Mandy Lou så at hun gikk opp mot huset, så hun tenkte at hun kunne kjøre litt fram for å snu mens hun venta.

Idet bilen kom i bevegelse kom det et utrop fra baksetet. What? Mandy Lou svingte da ikke så brått at venninna falt ned fra setet? Hva var det som skjedde? Hun stoppa bilen igjen og snudde seg bakover. Og for et syn! Der lå Sylvelin på magen i baksetet, med beina hengende ut av den åpne bildøra. Farsken, Mandy Lou kunne da ikke vite at venninna også måtte ut av bilen, og at hun gikk ut først før Sylvelin skulle inn og hente skolesekken sin. Det var jo venninna som hadde gått opp mot huset og ikke Sylvelin.

Etter et par minutter var de på veien igjen og skulle hente mobilen. Men oppi den veien stod det en diger millitærlastebil og tok opp hele veibredden. Og den gjorde ikke tegn til å ville kjøre derfra selv om Mandy Lou stoppa og blinka i den retningen. Stressa som hun var for å komme for seint, så susa hun bare forbi. Mobilen kunne hentes senere. En annen ting var jo at hele gjengen holdt på å dø av latter på grunn av hendelsen i baksetet. De lo hele turen til den andre siden, og det var bare såvidt Sylvelin fikk forklart hvor det skulle kjøres. Etter å ha satt av jentene, måtte Mandy Lou klare å finne veien tilbake helt på egen hånd. Hun lyktes i første forsøk, så retningssansen er vel ikke helt bak mål likevel.

Novemberhimmel

Det var en nydelig himmel i ettermiddag. Mandy Lou skulle selvsagt ha kjørt hjem og henta kameraet. Men det passa ikke helt med tida, dermed ble det bare mobilbilder. Bildene er tatt ca kl 16. Ikke lenge etter var det mørkt.

Frostmorgen

Minusgrader og rimfrost i fjellsiden i dag. Skraping av is og glatt med småsko. Fram med skjerf og hansker. 1 november er like om hjørnet. Tenk om det plutselig var 1 mai istedet. Drømme drømme.....

Kunnskapsutfordring

I dag ble Mandy Lou utfordret av Elliloka's til å ta et bilde av kunnskap å sette i bloggen. Mandy Lou har for såvidt kunnskap om en god del ting. Men noe hun aldri klarer å forstå godt nok er de hemmelighetsfulle kattene hun bor med. De gjør masse som helt klart for dem betyr noe konkret. Men dumme Mandy Lou skjønner ikke alltid hva de egentlig vil.

Herved sendes utfordringen til Mindy, Sissel og Ororina.

Smilende og djevelske diamanter

Mandy Lous vakre røde diamant gikk av med seieren på Birmaforumets høstkonkurranse. Se som han smiler! ;)

Den søte blå diamanten har her forvandlet seg til en skikkelig djevel med smale gule øyne og lange spisse tenner. Han var også med i konkurransen, men kom ikke til finalen.

Nå ligger Rødpusen og varmer lårene til Mandy Lou, mens Blåpusen er på badet og passer på vaskemaskina. Det er endelig helg i fjellsiden!

Leseglede

Da Mandy Lou kom hjem fra jobb på mandag, lå det ei bok i postkassa. Første bok i en ny serie av en helt ukjent forfatter. Novemberbarn av Yvonne Fjeld. Etter de daglige gjøremål tok Mandy Lou den med i godstolen for å se litt nærmere på den før den gikk i boss. Verken tittel eller forsidebilde vakte særlig interesse. Og handling fra 1865! Æsj, en til av disse uendelige bonderomantikkseriene fra 1800-tallet. Det må sies at Mandy Lou har en forkjærlighet for bøker med handling fra middelalderen og deromkring.

Men så ble øynene trukket mot det lille bildet av forfatteren med en katt som så ut til å være en birma helt lik Blåpusen til Mandy Lou. Når boka ved nærmere ettersyn innbød til mystikk og overnaturlige hendelser, var Mandy Lous interesse vekket. Hun måtte bare lese litt for liksom å smake på serien. Etter noen sider var hun helt oppslukt, og klarte ikke legge fra seg boka før den var ferdiglest.



Hovedpersonen het noe så uvanlig som Judianna. Irriterende i begynnelsen, men man bli jo vant til det utover i boka. Det var mye hat og ondskap blant personene i boka. Men Judianna hadde også mange støttespillere. Mystikken rundt hennes mor vokste utover boka. Det store spørsmålet man sitter igjen med, er hva som skjedde med Judiannas mor. Hva som gjorde at faren hatet Judianna fra den dagen hun ble født, og hvorfor de kalte henne syndens datter. Dette får man forhåpentligvis vite litt mer om i bok 2. Der vil vel også Judianna bli bedre kjent med Adam som er "velsignet med spesielle evner".

Dessverre var det lite overnaturig som skjedde i boka, men det var jo så mye annet. Så Mandy Lou er helt klar for bok to i denne serien, og må smøre seg med tålmodighet en måneds tid til den kommer.

På tur i høstfjellet

Dette er en fortsettelse på foregående innlegg.

Etter å ha kosa seg med nydelige hyttevafler.....

og vært en tur på toalettet........

var Mandy Lou og Sylvelin klar for en ny oppdagelsesferd i høstnaturen.

Noen av disse bildene, blant annet de av fuglene er det Sylvelin som har tatt.

En av hyttenaboene hadde en gang et eget krafverk. Nå så det ut til at både hytte og kraftverk var forlatt.

Alt er vel ikke like naturlig ute i naturen heller.... Dette treet må ha vært utsatt for menneskelige inngrep en gang i tiden. :)


Til sist noen vannbilder. Vann er deilig og beroligende å se og høre på.

Høststemning

Mellom to uværsnetter åpenbarte det seg en nydelig høstdag, og Mandy Lou måtte ut med kameraet. Bildene er tatt ved Vasslivatnet langs E39 og i hyttegrenda Søvassli.

Målet med turen var hytta til Mandy Lous foreldre. Flere bilder i neste innlegg.

Kun for spesielt (katte) interesserte :)

(N)Effectrix Dino Lindelou 4 år
Gratulerer med dagen, vakre pusen!

Det ble for vanskelig for Mandy Lou å velge bare et par bilder av den skjønne fireåringen. Så her kom hele serien. Men han er fin da, ikke sant?