31. desember 2006

Mista bloggen :(

Mandy Lou har mista bloggen sin for det siste halve året. Ikke gøy i det hele tatt. Men straks kommer et nytt år med nye muligheter.

20. juni 2006

Tilbake til søndag



Det er allerede tirsdag kveld, men dette innlegget blir om søndagen som var.Mandy Lou og en del andre familiemedlemmer dro på besøk til et fraflytta hus som er i familiens eie. Først ble det en tur på mørkeloftet for å lete etter "antikviteter". Det begynner å bli ganske tomt for den slags nå, men det var nå likevel et par ting Mandy Lou kunne ta med seg hjem.

I noen skuffer på loftet fant Sylvelin og Hanalulu en del småtterier de fikk "arve". Sylvelin lette etter en skål av glass hvor hun kunne ha flytelys. Så hun og Mandy Lou var også en tur i kjelleren. Men der var det bare Norgesglass.

Etter denne skattejakten ble det piknik utenfor huset. Deretter flere runder rundt omkring eiendommen for å plukke blomster. De yngste klatra også i trær. Men det gjorde ikke Mandy Lou da....

Siden det var dårlig med antikviteter i huset måtte brukt- og antikvitetsbutikken like i nærheten undersøkes. Mandy Lou falt for ei mugge og en skål med lokk i glass og gull. Hun bare måtte ha det. I tillegg kjøpte hun noen små glass. Og der fant endelig Sylvelin den skåla hun var på utkikk etter!

Da Mandy Lou var tilbake ved huset, fikk hun til sin store skrekk se at hennes gullarmbånd ikke hang på arma lenger. Oh dear! Når hadde hun mista det? Og hvor? Var det på loftet? Var det på plena eller i veigrøfta mens hun plukka blomster? Eller kanskje ved treet hvor jentene klatra? Var hun heldig, så lå det i bilen.

Det ble full leteaksjon inne og ute. Til og med mormora på over 90 år gikk rundt med rullatoren sin og skua ned i gresset. Mandy Lou prøvde å følge samme ruta som hun hadde tatt tidligere på dagen. Men det var ikke noe gull som glimtet.

Hun var ganske lei seg da de dro derfra. Hun var jo veldig glad i armbåndet sitt. Men det var vel bare å innse at det var lost. Likevel øynet hun et lite håp om at det kunne ligge hjemme. Kanskje i senga? Eller ute på plena hvor hun hadde lufta kattene. Hun visste ikke om hun i det hele tatt hadde hatt det den dagen. Ikke fikk hun dra hjem å lete med en gang heller. For gjengen bestemte seg for å lage pizza og spise hos mormor.

Armbåndet ble selvsagt også et av samtaleemnene under måltidet. Plutselig sa Sylvelin - "Hva er det som ligger under bordet her da? Et armbånd?" Ha ha ha! - tenkte Mandy Lou. Den der gikk ikke hun på. Så hun kikka i alle fall ikke under bordet. Men Hanalulu krøp fort under og kom opp igjen. Med et gullarmbånd!! Mandy Lous gullarmbånd! Var det virkelig sant? Det var selvsagt røket, men det lar seg nok reparere. Mandy Lou hadde nok mista det da hun satt ved bordet dagen før. Helt utrolig!

Da Mandy Lou kom hjem den kvelden ble det selvsagt ikke noe av leteaksjonen hun hadde planlagt til punkt og prikke i hodet sitt. Heldigvis hadde hun disse glasstingene som skulle plasseres. Og det er jo alltids ting å ta seg til med når man har vært borte en hel dag.

Våken i dag!

Nå er Mandy Lou våken igjen. I går var hun ikke det. Det er jo så lita tid å sove på når man sitter ved pcen til både ett og to om nettene og diamantene vekker 6.30. I går da Mandy Lou dro på jobb var hun så distre at hun kjørte forbi plassen hvor hun pleier å parkerer bilen. I tilfelle noen så det så kunne hun selvsagt ikke kjøre tilbake. Så da parkerte hun en annen plass i nærheten. Da hun skulle gå ut av bilen merka hun at hun hadde glemt å ta på sikkerhetsbeltet også. Ja ja, det gikk nå bra.

På ettermiddagen da Mandy Lou kom hjem gjorde hun tre ting. Lufta kattene, spiste og sov! Hun sov og hun sov. Leeenge! Men rett før midnatt kom hun endelig til seg selv igjen og fortsatte med sine nattlige aktiviteter. For Mandy Lou og Nordlysfrua har satt i gang med slektsgransking. De sitter og leser kirkebøker og folketellinger på jakt etter sine aner. Et av målene er å finne ut om de er i slekt. Slektsgransking er en kjempespennende hobby som Mandy Lou har hatt siden hun var barn.

Selv om det ble noen timer foran pcen i natt også, så var Mandy Lou uthvilt klokka 7. Ja, i dag fikk hun sove til 7! Og i dag kjørte hun på jobb med sikkerhetsselen på og fikk parkert på rette plassen.

16. juni 2006

Diamanter i en fjellside

For noen dager siden var det full sommer oppe i fjellsiden. Det var så deilig spesielt siden dette hendte samtidig som det var helg. Mandy Lou måtte bare være ute fra morgen til kveld. Og det måtte Rubinen også. Han er jo så glad i å være ute i frisk luft. Spise gress, ligge i gress og jakte på insekter i gress. Han tisser gjerne i gresset også, men da går han selvsagt utenfor eiendommen. Skulle bare mangle!

Safiren fikk også øvd seg på å være ute. Han har hele tida vært så redd den skumle verdenen utenfor huleveggene. Men så lenge han kan se ytterdøra vandrer han rundt på terassen og til og med på gresset. Wow!

Mandy Lou slapp å stivne fast i stolen sin disse dagene. Rett som det var måtte hun opp og løse kattebåndene fra diverse stoler og ting og tang på terassen. Spesielt Safiren sitt bånd. Rubinen er litt mer utlært i denne aktiviteten og roter seg ikke fast hele tida. Derimot kan han plutselig komme på at han skal gå seg en tur. Og da må jo Mandy Lou være med på slep.

Dessverre fikk Safiren et tilbakefall her forleden da naboen luffa rundt med sin bråkete plenklipper. Pusen løp inn i yttergangen og prøvde desperat å klore seg gjennom gangdøra. Stakkars liten! Merker at han enda er litt skeptisk til å komme ut. Så han har fått holde seg inne de siste dagene.

Rubinen fikk virkelig mersmak på utetilværelsen Han nøyer seg ikke bare med en liten ettermiddagstur lenger. Så det har vært en del mas på kveldene. Men kan han ikke skjønne det da at Mandy Lou ikke har lyst til å sitte lenge på terassen når det er kaldt og kanskje regner?

Denne uka har Mandy Lous små søte diamanter fått det for seg at alle i fjellhulen skal stå opp 6.30 og ikke 7 som vanlig. Det gir Mandy Lou litt bedre tid om morgenen, men det hadde nå vært enda bedre å få sove den halvtimen.

I dag etter morgenrutinen satte hun seg ned på stua ettersom det jo var en del tid til overs. Så late kan ikke diamantene beskyldes for å være. De begynte å løpe fram og tilbake gjennom fjellhulen i en forrykende fart. Spesielt Rubinen fikk opp tempoet til gangs. Heldigvis løp de under salongbordet og ikke oppå før de havna i sofaen. Der tok de seg en liten pause mens de pusta og pesa noe inni hampen. Men så var det på'n igjen. I denne aktiviteten inngår også en papirpose som det har vært blomster i. Den er utrolig spennende siden den lager masse lyd og det går an å gjemme seg i den. Litt skummel er den også, for noen ganger har plutselig hanken havna rundt en kattemage og de prøver det de kan for å løpe fra den. Mandy Lou hadde virkelig god underholdning på morgenen i dag.

28. mai 2006

Fornyet

Da fikk Mandy Lou endelig nye gardiner etter ca 100 år hvor hun har gått og lett uten å finne noe som var bra nok.

Må bare vise dem fram....





21. mai 2006

Uønsket individ

Da Mandy Lou skulle legge seg i går, fulgte diamantene henne inn på soverommet. De valgte vinduskarmen, Mandy Lou valgte senga. Safiren så ut som han hadde tenkt å henge seg i gardinene. Disse små englene er nå truende til å finne på litt av hvert, men de har da aldri pleid å henge i gardinene. Og hvorfor gikk det et sus gjennom rommet hver gang Safiren strakte seg opp og satte klørne gjennom det tynne stoffet? Da fikk Mandy Lou se at det hun trodde var en del av mønsteret i stoffet istedet var et uønsket individ. En humle! Å nei!! Humler er nå fine og greie nok når de flyr omkring utendørs og på god avstand. Men inne skal de da ikke være. Denne humla må faktisk ha hatt en enorm trang til å komme seg inn. Vinduet hadde kun en minimal smal glipe. Dette på grunn av at Mandy Lou er mildt sagt livredd de fæle insektene og spesielt de uhorvelig skremmende vepsene. Hun måtte altså opp av senga igjen, og bevepnet seg med et ukeblad. Hjemmet var det visst... Så slo hun på gardina slik at det uønskede individet falt ned på en kommode. Deretter løfta hun Safiren ned på gulvet. Kunne ikke risikere at den lille engelen skulle bli stukket av beistet. Så slo hun individet to ganger til, samtidig som hun løfta ned Safiren to ganger til. Nå hadde ikke beistet mye mer å stille opp med, og på sin siste reise svømte det ned gjennom rørsystemet og endte opp på et for Mandy Lou helt ukjent sted. Da endelig ble det anledning til å legge hodet på puta igjen, lys våken som Mandy Lou var blitt...

18. mai 2006

I går...

Mandy Lou er egentlig ikke så innmari aktiv på 17 mai, men et familieselskap går hun ikke av veien for. Vel, det starta ikke før kl 13, så det var jo mange timer til rådighet før den tid. Så hvorfor i huleste skal det da være salutt kl 7? Og for noen drønn det var! Mandy Lou registrerte at ene katten satt i vinduet og den andre lå i senga ved siden av henne. Hun fant ut at hun ville prøve å sove litt til. Kanskje to minutter?? Der var det krafsing på veggen og vinduet utenfor. Nysgjerrige Mandy Lou og Safiren løp straks bort til vinduet for å se hva det var. Rubinen satt jo allerede der. Næmmen, søt liten gråstripet kattepus satt nedenfor vinduet og titta opp på alle de nysgjerrige fjesene. Mandy Lous puser ble nå spinnville og løp fram og tilbake, opp og ned fra vinduet. Altså full aktivitet i Mandy Lou hulen en tidlig morgenstund. Ingen vits i å tro man skulle kunne få sove noe lenger enn det. Men en time senere da Rubinen hadde tatt Mandy Lou ut på sin første luftetur roa alt seg og det ble full avslappings utover hele formiddagen.

Familieselskapet foregikk hos Mandy Lous tante. Det var som vanlig en veldig koselig gjeng og kjempegod mat. Været var også nydelig. Altså en veldig koselig dag.

15. mai 2006

Skuffelser

Skuffelse nr 1: Den fine lille bilen til Mandy Lou hadde ikke tatt til seg noe strøm enda den var tilkoblet i nesten 20 timer. For en skuffelse!! Mandy Lou papsen skal bli med å se på den etter jobb.

Skuffelse nr 2: Gardinene Mandy Lou skulle kjøpe i dag var ikke kommet inn i butikken enda. De hadde kun fått tilsendt denne prøven. Men det skal ikke ta lang tid har de lovet. Så kanskje sytanten får jobb og gjøre ved helgetidene.

Skuffelse nr 3: Det er kaldt!!!!!!!!!!!!

Mandy Lous søndag

Ikke alltid lett å skjønne hvor dagene blir av når de går så fort som søndagene gjør. Mandy Lou hadde en del gjøremål fra morgenen av. Støvsuging, rydding, kattelufting, kattefiskkoking og litt sånn forskjellig.Utpå dagen skulle hun dra og hente mammaen sin. Gosh, hun må ha sett ut som et spørsmålstegn da bilen ikke ga tegn til liv enda hun vridde om nøkkelen hele tre ganger. Til alt hell var det en annen bil innen rekkevidde slik at mammaen til Mandy Lou likevel kunne bli henta. Deretter en del diskusjon angående kjøp av gardiner. Meter og mønster og sømmer og you name it. Ting som Mandy Lou egentlig ikke skjønner noe av. Hennes karriære ved symaskina var ett eller annet obligatorisk på barneskolen. Hun greier ikke lenger å huske hva det egentlig var hun sydde den gangen. Men minnes at hun ble plaga til å sitte der noen skoletimer. Håper tingen er kondemnert for lenge siden. Vel, i morgen skal det kjøpes 12,6 meter med gardinstoff.Nå står bilen og lader opp batteriet sitt. Og da kan den jo ikke la være å starte i morgen. Men det er vel ganske innlysende at det må handles et nytt batteri i løpet av de nærmeste dagene. Ja ja, sånn er det vel å være avhengig av biler.

Dagen har brakt de fleste værsorter med seg. Sol, regn, hagl og vind er i alle fall noen av dem. Så fuglemateren til Mandy Lou var havna nede på bakken. Den tålte faktisk ikke vinteren. Limet som var brukt var visst ikke beregna på fuktighet!! Kanskje det var meninga den skulle stå inne? Men nå er det mest vanlig at småfuglene i fjellsiden til Mandy Lou oppholder seg ute i fri luft. Materen står nå i ca 15 deler og tørker seg. Når den er tørr nok skal det limes og limes. Så vil det vise seg etterhvert om Mandy Lous lim er noe mer tess enn det som var originalt.I kveld har Mandy Lou vært litt flink og rydda i blader og magasiner. Så nå er de kommet opp i tidsskriftsamlere på rad og rekke i hylla. Men det trengs minst en slik samleboks til.

19. april 2006

Tja....

Mandy Lou er IKKE flink til å skrive i bloggen sin! Enten er det ikke noe å skrive om. Eller så har hun ikke tid. Men hun er fortsatt i god behold og gleder seg over våren som er i anmarsj.

Vet ikke helt hvor det ble av mars. Og nå har jaggu halve april fløyet også. På disse ukene er det liksom en dag som har utmerket seg. 8 april da Mandy Lou tok med seg Sylvelin på katteutstilling. For disse jentene er nemlig kattegale, og de hadde gledet seg i mange uker. Mandy Lou ble nesten rørt da hun kom inn i hallen og fikk se den aller første katten. Det var utrolig mange fine katter å skue. Og noen ikke fullt så fine etter Mandy Lous smak. Men det er klart, hun så jo at de kattene også hadde stil og eleganse.

En begivenhet i begivenheten var å få møte Sissel. Den herlige dama som har fostret opp Mandy Lous lille diamant, Safiren. Kanskje hun syntes at Mandy Lou og Sylvelin ble litt masete, men de likte henne og kattene hennes så godt at de ville være sammen med henne hele tida. Noen andre koselig kattedamer møtte de også. Det var virkelig en herlig dag! Og selvsagt planlegger Mandy Lou og Sylvelin å dra på utstilling igjen. Kanskje i juli?

Etter denne store hendelsen startet påska. Mandy Lou hadde den ære å vinne et påskeegg hos noen gamle damer som hadde konvoluttsalg. Det er omtrent 100 år siden sist Mandy Lou hadde et påskeegg. Men i påska 2006 kunne hun innbille seg at hun var et barn igjen.

Påska er til for å late seg. Mandy Lou synes det er mer enn nok å kjenne folk som drar på hyttetur og går på ski. Hun trenger jo ikke å gjøre det selv. Så hun nøt å være hjemme og ha herlige avslappende dager med diamantene i fjellsiden.

Dette innlegget ble visst litt for langt. De som begynte å lese har nok falt fra for lengst. Er vel bedre å komme med noen kortere innlegg. Og kanskje litt oftere...

3. mars 2006

Flagrende hentelapp

Det vanlige om ettermiddagene er jo at Mandy Lou går ut av bilen, henter posten og går inn i hulen. Men gårsdagen fikk en liten sprekk i rutinen. Oppe i den grønne kassa fant Mandy Lou en tykk konvolutt fra sin kjære Åse, og da forvandla ansiktet hennes straks seg til et digert smil. Derfor tok hun det som hendte etterpå med godt humør. I kassa lå det også en hentelapp på en pakke Mandy Lou hadde venta på. Men da hun tok den ut glapp taket i den sterke vinden. Og lappen fløy bortover veien. Mandy Lou slengte fra seg veska og posen med varer fra Prix og la på sprang etter hentelappen. Men for hvert skritt Mandy Lou tok, for lappen to menter lenger nedover veien. Mandy Lou så for seg årets trimtur og overveide å bare la den dra. Pakken fikk hun sikkert henta ut likevel. Men så fløy den ut i veigrøfta og stoppa i en liten busk. Veigrøft! Ha ha! Om sommeren er det kanskje det. Men nå var den fylt med en halvmeter snø. Og Mandy Lou var iført skjørt og lave støvletter. Det ble en kald fornøyelse å hoppe uti snødynga og få tak i lappen. Skoene ble fulle av snø og leggene til Mandy Lou.... Nåja. Men det viktigste var jo at hentelappen kom i hus så klart.

Det var "bare" 3 minusgrader da dette skjedde, men det var en bitende kald vind i tillegg til snøfokk. Så det var innmari mye kaldere i går enn de to foregående dagene da temperaturen lå på 15 minus. Rart med det der som vinden steller til.

Mandy Lou fikk ikke være inne å varme seg så lenge, for Rubinen måtte jo ut på sin daglige ferd rundt hulen. Men da hadde hun i alle fall kledd seg bedre, så det gikk jo bra. Bortsett fra at det nesten var uframkommelig nedenfor hulen der Rubinen ville gå. Rart å tenke på at det bare for en uke siden var helt bart og virkelig vårlig, mens det nå er tonnevis med snø over det hele.

Så var det tid for fred og ro i hulen. Diamantene sovna og Mandy Lou sank ned i godstolen og kosa seg leenge med de 30 sidene Åse hadde skrevet til henne.

20. februar 2006

5.30 er ganske tidlig....

5.30 i dag våkna Mandy Lou av et skikkelig rabalder. Hun skjønte jo med en gang hvem som laga rabalderet. Selvsagt de to dyrebare og elskelige diamantene hennes. Så hun løp i søvne innpå stua ettersom hun var helt sikker på det var reolen der som gikk i gulvet. Men alt var i sin skjønneste orden både der og på kjøkkenet. Kun den lille Smaragden lå og sov i buret sitt.

Men da Mandy Lou åpna døra til badet møtte det henne et syn av sminke, kremer, shampoo, smykker og all slags krimskrams strødd utover gulvet. Og midt i kalaset satt de to søte små. Å jøie meg! For et vakkert syn! Og hvor kom alt glitteret fra? Det var bare å plukke det opp før luringene begynte å leke med alt sammen. Virkelig mye rart Mandy Lou har i den hylla si. Der trengs det en grundig opprydding og gjennomgang når hun kommer hjem!! Men først skal det jobbes....

9. februar 2006

700 PIZZA!!!

Mandy Lou og sjefen hennes fikk seg en god latter i går. Han kom med noen kvitteringer på til sammen 700 piezas de plata som en kunde hadde vært i et spansktalende land og kjøpt. Jeg kan litt spansk sier han, så jeg vet at dette betyr pizza. Mandy Lou stussa veldig. 700 pizzaer?? Fyren måtte jo ha mata en hel landsby med så mye mat. Og piezas minte henne veldig om engelske pieces, og det ligna jo ikke på en restaurantregning en gang. Men han stod på sitt fordi han kunne jo spansk. Inntil Mandy Lou fant en liten håndskrevet notis på baksiden. Sølvsmykker! Det var 700 stykker sølv han hadde kjøpt. Noe som også passet mye mer sammen med kundens andre papirer. Det var nå bra at sjefen har sansen for å le av seg selv. For det gjorde han!

Rotte på ville veier

Rotte på ville veierDa Mandy Lou kom opp i dag var ikke Smaragden i buret sitt. Verandaen hang mistenkelig skjevt på. Hun hadde ikke stukket så langt, så Mandy Lou fikk tak i henne og putta henne inn igjen. Så gikk hun på kjøkkenet. Trodde hun var ferdig med den saken. Nåh! Brak brak, der var hun igjen ute i det fri. Pusediamantene syntes dette var veldig spennende, så de passet i alle fall på henne mens Mandy Lou strevde med å få festa verandaen skikkelig igjen. Hun ville ikke dra på jobb og sitte å tenke på om Smaragden ble lunch for de to store rovdyra. Stakkar liten det hadde hun jo ikke fortjent. Men det blir likevel spennende å komme hjem i ettermiddag og se om Mandy Lou virkelig har klart å stoppe Smaragdens store utbrytertrang. Egentlig forståelig. Hvem vil vel sitte i et bur helt alene? Festing av rotteverandaer inngår ikke i Mandy Lous morgenrituale, så det resulterte selvsagt i at hun kom noen minutter for seint på jobb. Men pytt pytt.

I dag hadde Mandy Lous bestefar blitt 89 år om han hadde levd. Han elsket å ha gjester og servere gode kaker på dagen sin.

4. februar 2006

Siste dagers resyme

Siste dagers resyme
Mandy Lou har ikke så mange prosjekter på gang for tiden. Men dagene går nå likevel de. Forrige lørdag tilbragte hun med Hanalulu og Sylvelin, to virkelig herlige nieser. Tante Mandy Lou hadde ordnet med premie til Hanalulu som skulle delta i skirenn. Nåh, skirenn uten snø. Det gikk jo ikke. Og dermed ble hele arrangementet avlyst i siste sekund. Hanalulu måtte likevel få musikk-premien sin. Rart med vinter uten snø. Men den kommer nok!

Til kvelden ble Sylvelin med opp i fjellsiden. De to damene hadde en kjempekoselig kveld. Men det var ikke like lett for Sylvelin å roe seg ned da det ble tid for å legge seg. Først var det umulig å sove fordi diamantene var på soverommet. Deretter ble det problemer fordi de ikke var på soverommet. Og lyset skulle være på selv om diamantene hadde laget en glipe mellom gardinene. Til slutt påstod Sylvelin at det stod ungdommer utenfor vinduet og så på henne mens hun lå i senga. (Lå og lå... Mandy Lou tenker vel helst at hun satt og tegnet eller leste...) Et par gutter med store øyne. Nåh! Mandy Lou liker å tro at det helst var et synsbedrag. Ingen skal snike seg rundt huleveggene hennes i natten.

Mandag morgen hadde Safiren mista to melketenner. Han er jo snart 6 måneder nå. Men han ble ikke tannlaus for det. De nye var allerede på plass. Denne gangen fant Mandy Lou ingen tann som hun kunne ha i samlinga si hvor hun allerede har en liten tann fra Rubinen.

Tirsdag ble Mandy Lou overtalt til å bli styremedlem i en forening. Tro om hun har gjort noe hun vil angre på nå?

Onsdag besøkte hun fysioterapeuten, og skal nå øve seg på å bøye knærne. Eller heller lære seg å belaste det vonde og stive kneet litt mer. Det kan jo bli interessant.

Torsdag fikk Mandy Lou enda en bekreftelse på at hunder er dumme. Da hun og rubinen var ute og gikk tur i fjellsiden ble de observert av en slik skapning. Og han satte i gang med sine høye og gjennomtrengende voff voff voff. Da ville Rubinen hjem. Han liker ikke dem som bjeffer. Ikke Mandy Lou heller, så hun fulgte ganske fort etter. Vofsen kunne vel heller ha tidd stille og kommet bort og hilst på Rubinen. Dumme hund!

Så var det fredag i fjellsiden. Mandy Lou skulle oppdatere dagboka si, men det rakk hun ikke helt. Kvelden gikk med til å skrive begynnelsen på et langt brev. Altså et svar på et kjempelangt brev hun fikk tidligere i uka. 39 håndskrevne A4-sider er vel langt?
Så det var siste dagers resyme. God helg!

22. januar 2006

Skrekk i natten!

Etter å ha sittet hele kvelden med ei god venninne på webcamera satte Mandy Lou seg ned i godstolen med diamantene. En liten nattekos som skulle utvikle seg til å bli ganske så uhyggelig.

Hun slo på tv'n for å se på kvelden opptak. Mandy Lou vil gjerne selv bestemme når hun skal se diverse tv-programmer, og ikke være avhengig av når de sendes. Men hva var skjedd? DVD opptakeren viste kun en svart skjerm og fortalte at "Camcorder not connected". What? Slo den av og på flere ganger. Tok ut kontakten og greier. Men neida, "Camcorder not connected". Leste gjennom bruksanvisninga. Skrekk og gru! Der stod jo alt på norsk!! De tidligere opptakene lå på menyen, men slik det var nå kunne det ikke tas opp mer siden tv-bildet ikke kom fram. Så Mandy Lou så for seg å koble til den gamle videospilleren igjen for å ta opp Days of our Lives på videokassetter. For et styr. Men å gå glipp av en eneste episode av favorittsåpen er jo helt utenkelig.

Midt i dette skrekkscenarioet klarte Safiren å velte den aller fineste blomsterkrukka til Mandy Lou ned fra vinduskarmen. Rabalder og knas! Selve planten var nå like fin. Safiren så noe forundra ut...

Mandy Lou liker å trykke på knapper, og hun hadde trykket på mange allerede. Men så fikk hun se at opptakeren også hadde en AV knapp. Ikke bare tv'n som hadde det. Trykk trykk trykk. Der kom tv-bildet! Utrolig! For en glede! Virka som opptakeren hadde stilt seg inn på et video kamera som ikke fantes. Og heldigvis så går programmet som skulle tas opp i reprise. Så da har Mandy Lou igjen alt under kontroll.

I dag våknet Mandy Lou av en malende Safir inntil ansiktet. Så snill og kosete. Etter en liten stund kom en kosende Rubin også opp i sengen. Herlig morgenstund.

Nå må Mandy Lou gjøre rent i buret til Smaragden. Stakkars lille jenta, hun mista sine to venninner for noen dager siden.

21. januar 2006

Lørdag


I dag har Mandy Lou kun vært hjemme sammen med diamantene. Det er deilig etter ei hel uke med jobbing. Det ble ikke noe sosialt samvær med andre mennesker i dag da det er så himla glatt fortsatt. Ingen våger seg opp fjellsiden til hulen min, og jeg våger meg ikke ned til sivilisasjonen. Men jeg har gått en liten snøtur med Rubinen da. Safiren ville også ut, så det spørs om jeg må kjøpe bånd til han etter helga. Før eller senere må han jo ha et eget bånd. Så da blir det nå.

20. januar 2006

Fredagskveld i Fjellsiden


Sitter i hulen og koser meg med Baileys. Kikker ned fra fjellsiden på lysene i sentrum.


Diamantene sover sin skjønnhetssøvn. Det er viktig for diamanter. Ikke fullt så viktig med Mandy Lou. For når hun skal legge seg er diamantene veldig aktive. Og når hun skal stå opp er de veeldig søvnige. Men Mandy Lou elsker diamantene sine, og finner seg i alt de gjør.

Glad


Nå er jeg glad. Mandy Lou bilen klarte å komme seg opp hele den uendelig lange fjellsiden til Diamanthulen. Så ble det velkomstglede med de herlige diamantene. Nå har jeg sammen med Rubinen vært ute og flyttet litt på snøen utenfor huleinngangen. Og nå koser Safiren med meg. Vi skal ikke ut av hulen flere ganger i dag. Nå er det latskapen som råder. Det er jo helg!
 

Snøfokk!

Nå fyker snøen fra hustak til hustak her nede. Mandy Lou sitter og ser opp i fjellsiden hvor hun har sin hule. Og hun lengter hjem til sine to diamanter.
 
Her er diamantene! Rubinen bak og Safiren foran.
 

I dag fikk Mandy Lou problemer med å komme seg til jobb. Ved hulen var det glatt, og Mandy Lou bilen ble stående på tvers av innkjørselen uten å komme verken framover eller bakover. Man hadde ikke fotfeste med egne bein en gang. Snille skolejente kom ut med sand og sin egen kropp for å skyve Mandy Lou bilen, men det gikk heller dårlig. Heldigvis var det mulig for andre biler å komme opp fjellsiden slik at Mandy Lou bilen kunne trekkes ut fra innkjørselen og inn på veien. Tusen takk! Så bar det nedover fjellsiden med Mandy Lou bilen og hun kom trygt på jobb i dag også. Om enn litt i seineste laget.
 
Mandy Lou gleder seg til sommeren hun..... 


Hun også!


Hun også!

Joda, så følte hun også kallet til å starte en blogg.