28. desember 2007

Julestemning


Disse lyktene som egentlig er røde med gulldekor fikk Mandy Lou i julegave av en kjær venninne. De lyser kjempefint opp i stuen.


Her inspiserer diamantene Mandy Lous juledekorasjon. Etter denne grundige inspeksjonsrunden måtte planten flyttes opp på kjøleskapet. Der nåes den ikke av ivrige små engler. :)

Det har vært ei koselig jul i fjellsiden. Mandy Lou feira julaften med hele familien tilstede og det bugnet av pakker under treet i år som det gjør alle år. Mange av dem var til Mandy Lou denne gangen også. Første og andre juledag var det familieselskaper slik tradisjonen er. I går var tantejentene på besøk, men i dag har det vært full avslappings. Kattene begynner akkurat å komme til seg selv igjen etter å ha ligget krølla sammen i hvert sitt sofahjørnet de siste 7-8 timene. Snakk om godt sovehjerte!


24. desember 2007

Jasper og Sebastian


Endelig har broderiene av Jasper og Sebastian kommet opp på veggen. Mandy Lou fikk god hjelp med innramminga av svogers, selv om det tok sin tid.

Nå kastes stafettpinnen over til Sissel og Ororina. Hvem blir den neste til å få sine katter på veggen? :)
Mandy Lou og diamantene vil herved benytte anledningen til å ønske GOD JUL til alle som forviller seg innom bloggen.

Endelig ferdig!

Kl 0.47 ble siste sting på nisseløperen sydd. Og julegaven kunne dampes og pakkes inn. Det gjenstår å se om mottakeren blir noe særlig imponert over broderiet da. Det var absolutt ikke noen god ide å ta en måneds pause etter at Mandy Lou var så godt i gang med løperen i midten av november. Dermed har hun vært nødt til å stå på til den store gullmedaljen denne siste uka. Trodde nesten ikke det skulle bli en endskap på nekene. De var mye mer tidkrevende enn de så ut for. Sikkert også fordi resten av broderiet gikk veldig fort. Etter nekene var det en del attersting som måtte gjøres.
Mandy Lou har nå ikke bare sittet med brodering i ettermiddag/kveld/natt. Hun har også fått laga desserten til julaften, baka en haug med kjeks og ei kake. Heldigvis var ikke diamantene så interessert i baking og matlaging. De var desto mer hjelpsomme med brodering og innpakking. Det virker som de har en forkjærlighet for pakkebånd. Hmmm...
Og nå kan altså julefreden senke seg i fjellsiden. Bare diamantene blir ferdige med å tyne hverandre nå. Lekeslåssing midt på natta, hørt sånt!

23. desember 2007

Julenek på lillejulaften

Mandy Lou er såå lei av å brodere julenek nå. De er nemlig innmari tidkrevende. Men de neste timene er det brodering som står på programmet. Siden blir det julaftens-dessert-produksjon og da er det jaggu jul etterpå.

Diamantene har hjulpet til så godt de har kunnet med juleforberedelsene. Blågutten innviet det nyvaska gulvet med en stor fin hårball enda mens det fortsatt var vått. Og Rødpusen har sittet oppå vaskemaskina og passet på at Mandy Lou har fått vaska i alle kriker og kroker på badet.

Det var månen som vekket Mandy Lou i dag der den stod og skinte rett i fjeset på henne utenfor soveromsvinduet. Gode fine månen. :) Nydelig vær og blå himmel i dag. Men sola er bak fjellsiden som vanlig på denne tida av året.

20. desember 2007

Absolutt alle gaver i hus!

Det ble en aldri så liten bakerunde seint i går kveld. Dessverre utviklet kaken seg til et unikt produkt med hull inni. Og ved kanten av dette hullet var det et tynt lag med deig som ikke var helt stekt. Mandy Lou skjønner ikke hva som har skjedd annet enn at hun kanskje putta litt for mange godsaker i den. En kan jo se litt positivt på det også. Ikke noe å servere gjestene, men desto større glede for Mandy Lou som kan spise hele kaka alene. Nå er dette ei kake som er delt opp og putta i fryseren, så hun skal altså ikke spise alt på en gang.

I dag ordna det seg med pakke broren også. Og noe ekstra til diamantene. Nå gjenstår det bare å pakke inn de siste julegavene. På juleløperen er det stort sett det siste neket igjen. Så den blir ferdig. Jippii!!

Ellers er det 6-7 varmegrader og lite som minner om jul utenfor veggene.....

19. desember 2007

Jul på gang!



Dette skal forestille lysene oppe i fjellsiden der Mandy Lou bor. Siden det ikke er annet enn lysene som synes, så må man bruke fantasien for å se for seg fjellsiden. :) Hver søndag i advent pluss julaften og nyttårsaften lyses fjellsiden opp av rundt 100 oljelamper. Det er et utrolig vakkert syn som har gledet Mandy Lou og medborgerne hennes i mange år nå.


I dag har Mandy Lou fått kjøpt de siste julegavene. Eller rettere sagt noen av de siste, for broren har hun igjen. Broren som ble født presis ei uke før jul et år. Som allerede har fått en gave denne uka. Mandy Lou har vært innom mange mer eller mindre dårlige ideer om hva broren skal få til jul. Men ingen av dem gikk gjennom kontrollen. Hjælp!!


Ellers jobbes det hver ledige stund med dette prosjektet. Vil det komme til å ligge pent innpakka under treet på julaften tro? Mandy Lou velger å være optimistisk. Det er enda mange dager igjen til jul. Eller?





Mandy Lou kjenner også at hun har litt lyst til å bake. Men kanskje bare litt. Og kanskje ikke i kveld. Kanskje i morra kveld? Eller kanskje i overmorgen eller kvelden etter det..... Ingrediensene ligger klare, så det er ikke det det står på.



Mandy Lou synes desember er ei veldig koselig tid selv om man kan bli litt frustrert de siste dagene før selveste julekvelden. Men hun slipper de helt store strabasene da. Det er ikke hun som skal servere julemiddag til hele familien fra 10 til 92 år. Hun tropper hjem til mamma og pappa på julekvelden med gaver og dessert og bare nyter å være sammen med sine kjære.


5. desember 2007

Gjemme maten

Blåpusen til Mandy Lou er ingen fan av tørrfor. Og han prøver stadig å grave ned styggedommen. :)


4. desember 2007

Før helga fikk vi pakke i posten :)

video

Byhelg

På fredag vendte Sylvelin og Mandy Lou nesen mot byen for å møte Mare. De var alle tre klare for en spennende byhelg. Det var kjempekoselig å treffe Mare igjen. Både fredagskvelden og lørdagen ble brukt til shopping og en del spising. Sylvelin tømte tidlig lommeboka si. Mandy Lou fant en del ting til seg selv. Men det ble dårlig med julegaver. Hun kjøpte en...

Lørdag kveld ble det tur på kino. Valget falt på "Mordet av Jesse James av den feige Robert Ford". En interessant og til tider ganske humoristisk film med mange gode karakterer. Filmen inneholdt en god del skyting og høye smell. Etter at damene var tilbake på hotellet, hørtes enda flere smell, og Mandy Lou lurte nesten på om det var vill vest i hotellresepsjonen. Men det viste seg å bare være et gedigent og lekkert fyrverkeri lenger borti byen.

Søndag regnet det. Dermed fristet det ikke med noen byvandring. Etter frokost var det avslapping på rommet før bussene skulle gå i hver sin retning.

Diamantene hadde vært hjemme i fjellsiden. Alene hjemme for aller første gang. Men de hadde jo hverandre. Og de fikk besøk av Hanalulu og mamsen til Mandy Lou to ganger om dagen. Det virket som de hadde brukt mesteparten av tida til å sove. Mandy Lou så i alle fall ingen antydning til forsøk på ommøblering i heimen. :)

Gjensynsgleden var stor søndag ettermiddag. Rødpusen satt like innenfor døra, og han gikk i hælene på Mandy Lou og mjaua mens hun slo på lys, skifta klær og svinsa rundt og gjorde diverse andre småting. Og pusen var oppe på fanget allerede før hun hadde satt seg ned. Etterhvert kom også Blåpusen. Resten av kvelden gikk med til kattekos og det å nyte at man var hjemme hos seg selv igjen. Midt på natta vekket Blåpusen Mandy Lou og ville ha enda mer kos. Litt kjedelig å måtte dra fra dem igjen allerede neste morgen. Men da var det jo ikke for så mange timene.

Det var altså aller første gangen at diamantene var hjemme alene over lengre tid. Over to døgn. Men det så ikke ut til å være noen problemer med den saken. Sikkert verst for Mandy Lou, for hun savna dem jo masse inne i byen.

25. november 2007

Lyst til å skrive....

Fikk bare lyst til å skrive, men vet ikke hva. Kanskje det kommer etterhvert. Veldig lenge siden siste oppdatering. For øyeblikket er det opphold mellom regn og snøskurene. Mandy Lou måtte se to ganger ut av vinduet for å være sikker på at det var sant. Men det er det enn så lenge.

Snart begynner mørket å senke seg over fjellsiden. Det er korte dager for tida. Men Mandy Lou har ikke noe imot mørket. Det er jo ingen vits med lange lyse dager når det er vinter og drittvær. De mørke kveldene går med til litt av hvert, og broderiet er aldri langt unna. Etter ganske nøyaktig presis to måneder var kattebildene til Mandy Lou ferdige. På farsdagen strevde hun i timevis med å få til de 12 franske knutene som skulle være i kattefjesene. Noe så innvikla! Mandy Lou leste flere forklaringer og så på bilder, men fikk ikke til en dritt. Inntil hun skjønte at hun måtte snu nåla. Dermed kom framgangsmåten klinkende klart for henne. Likevel var det ikke lett, da tråden måtte holdes stramt slik at knuten kom på rett plass. Siste hånd på verket var å sy på alle de gullfarga og røde perlene. Det var enkelt og greit men ulidelig kjedelig. Dessverre har ikke kattene kommet i glass og ramme enda. Så bilde i bloggen må vente. Neste kveld var Mandy Lou klar for nytt broderi. En mulig julegave hvis hun nå bare rekke de siste 55% av det før jul. Det er jo litt andre ting som skal gjøres før julen setter inn også.

Nå roper diamantene på mamman sin. Da får det bli med denne lille oppdateringen. Man kan ikke la gullungene vente for lenge før man føyer dem i alt de vil. :)

6. november 2007

Første snøen

I dag kom den første snøen. Og diamantene måtte selvsagt utforske dette kalde hvite.





16. oktober 2007

Lesing på senga

Hvordan leser man bøker i senga? Skal man ligge? Ligge på siden? På magen? På ryggen? Eller skal man sitte med 4-5 puter bak ryggen? Mandy Lou hører det er mange som alltid leser i ei bok etter at de har lagt seg. Hun vet også om dem som har med laptopen i senga og dem som skriver brev der i sene nattetimer. Men det er ting hun ikke ønsker å ta stilling til riktig enda. Hvordan gjør de det de som leser på senga? Mandy Lou har prøvd å ligge på siden mens hun leser. Det går ganske greit å lese på venstre siden av boka mens hun ligger med ansiktet vendt mot høyre. Men så skal man jo også lese på den høyre siden. Dermed må boka løftes høyere. Ei stor bok på godt og vel halvkiloen. Noe så upraktisk! Og hva gjør man med kattene som helst vil ligge mellom øynene og boksidene. Hvordan unngå å dunke de spisse bokhjørnene ned i kattens hode. Etter 3-4 sider er Mandy Lou mer enn fornøyd av den ukomfortable aktiviteten. Hun foretrekker å lese bøker sittende i en god stol, og har ikke så veldig stort behov for å lese når hun befinner seg i senga. Men ting må jo prøves ut. Og hun lurer faktisk ganske mye på hvordan andre folk innretter seg når de altså leser på senga.

4. oktober 2007

Dagens høstbilder

Mandy Lou måtte ut med kameraet igjen i dag.....
Gjett hva det er rødpusen speider etter!







Minnedag

I dag er det tre år siden Mandy Lou tok farvel med sin kjære Nicki. Hennes følgesvenn gjennom 15 år. Det er vemodig å tenke på at han er borte. Selv om de to andre diamantene opptar fritiden hennes, så skulle hun gjerne hatt Nicki der også. Han ville nok likt sine to småbrødre kjempegodt.

Her er noen bilder av den skjønne Nicki.

3. oktober 2007

Unaturlig naturfenomen???

For et par kvelder siden var Mandy Lou og diamantene ute på en kveldstur. Klokka hadde passert 21.30, og det var mørkt i fjellsiden. Det virker som pusene synes det er litt spennende å være ute i mørket. Og de snusa omkring og kjente mange spennende lukter. Mandy Lou ble stående og lytte til lyder. De vanlige hohohoo var nå der. Ugle? Så var det et annet dyr som lagde noen lyder som ligna på høye bjeff. Det var nok muligens en fugl det også. Dessverre var det en del motorbråk fra sentrum. Noe som ødelegger idyllen litt. Men en fin høstkveld var det nå uansett. Plutselig lyste hele himmelen opp. Noe Mandy Lou syntes var veldig rart. Hun stod der og grubla over det rare lyset ganske lenge. Etter noen minutter hørtes et skikkelig drønn. Så fikk hun enda mer å gruble over. Men det var så lang tid mellom lysglimtet og smellet at hun ikke trodde de hadde noen sammenheng.

Neste dag fikk hun likevel en forklaring på det som skjedde. Lokalavisa hadde nemlig en liten notis om episoden som altså var noe så normalt som lyn og torden. Kjedelig. :)

Det var ved 21.50-tiden mandag kveld at et kraftig lysglimt var synlig på kveldshimmelen i Trøndelag. Et par minutter senere fulgte et kraftig drønn, som kunne minne om en eksplosjon. Ifølge Værtjenesten på Ørland ligger imidlertid forklaringa i et helt vanlig værfenomen – nemlig torden og lyn.

25. september 2007

Deilig høstvær i fjellsiden



Endelig har det blitt deilig høstvær. Mandy Lou måtte gni seg i øynene i går rett før midnatt da hun så at termometeret viste 19 grader. Det hadde ikke vært riktig så varmt tidligere på dagen. Hun måtte rett ut for å kjenne på varmen. Og det var deilig. Noe skuffa ble hun da hun stod opp klokka 7 i dag og temperaturen var sunket til 10 grader. Men heldigvis ble det en varm og solrik dag likevel med 20 grader på det varmeste. Etter jobb måtte Mandy Lou og diamantene ut for å nyte det deilige været. De var ute lenge og det ble tatt en hel masse bilder.





Naboen stakk innom en tur han også. :)

Tidløs og døgnvill


Når Mandy Lou skulle ha blogget, så broderer hun. Og når hun skulle ha gjort husarbeid, så broderer hun da også. Det er virkelig vanskelig å få gjort andre ting når man er så hekta på å brodere.

Nå er det første kattebildet nesten ferdig. Kun ansiktet og værhårene gjenstår. Franske knuter og perlebrodering skal også gjøres før katten kan komme opp på veggen. Men så er det rosen da. Den røde rosen som skulle live opp hele bildet. Mandy Lou broderte det meste av den i går kveld. Men hun ble skikkelig skuffet da hun skulle skue over sitt verk. Rosen var blass og mye mer orange enn rød. Et stort avvik fra bildet på broderipakken. Mandy Lou grubler på om hun skal rekke opp og finne seg andre farger. Her må det studeres grundig.

På bildet har det oppstått et lite synsbedrag, for rosen ble faktisk rødere her enn den er i virkeligheten. Uansett, så kommer fargeforskjellen mellom bilde og broderi godt til syne.



Det er ikke bare brodering som gjør at Mandy Lou glemmer tid og sted om dagene. Hun vet jo ikke hvor mange klokka er lenger. For halvannen uke siden smalt det helt horribelt i fjellsiden. Lynet slo ned like i nærheten, og videospilleren til Mandy Lou fikk en brå død. Og hva bruker man en videospiller til? Jo, der ser man hvor mange klokka er. Den hadde så stort og fint display. Når først noe skulle bli ødelagt av tordenvær, var det jo bra det var den over ti år gamle videospilleren så klart. Mye surere om det hadde skjedd med pcen, tv'n, dvd-opptakeren eller andre elektriske nødvendigheter. Men altså, det har blitt vanskelig for Mandy Lou å følge med på tida de siste dagene. Spesielt skummelt kan det være når hun har god tid om morgenen og bare skal sette seg ned noen minutter. I dag f.eks ble hun sittende et kvarter på overtid. Dermed kom hun ti minutter forsinka på jobb. Hun bare lot som ingenting og håpa at sjefen ikke merka noe. :) Men skal Mandy Lou komme seg på jobb i rett tid gjennom vinteren, ligger det nok an for anskaffelse av en ny videospiller med stort og fint klokkedisplay. Det kan vel også være kjekt å ha en sånn hvis man skal se på de gamle VHS-filmene.

16. september 2007

Fortsatt fanget

Mandy Lou er fortsatt fanget av broderitrollet. Hver ledige stund blir brukt til å brodere. Nesten... Det ene kattebildet kom i posten på tirsdag, mens det andre er restnotert. Bare det kommer i tide før det første er ferdig så er jo ikke det så farlig. Mandy Lou er kommet langt på vei med den første katten. Nesten alt det svarte er brodert, og også en del mørkegrått. I de tidlige morgentimer var det ikke lett å se forskjell på svart og mørkegrått. Mandy Lou ble nesten irritert og tenkte at det var vel ingen vits i å ha så like farger når man ikke så forskjell. Men etterhvert som dagslyset strømmet inn i stua, kom kontrastene bedre fram. Nå er det en aldri så liten pause, men straks skal Mandy Lou hive seg over arbeidet på nytt. Hva kan man ellers gjøre når regnet siler ned i strie strømmer?


I skrivende stund er prosjektet kommet så langt:



Og her er maleriversjonen av Jasper the Cat:


5. september 2007

Fanget av broderitrollet

Mandy Lou hadde brodering som en av sine hobbyer for ca ti år siden. Så ble det brått slutt, og hun trodde ikke hun noen gang kom til å brodere mer. Inntil hun så bilde av to lekre kattebroderier i en blogg. Og skulle Mandy Lou ha dem på veggen, var det bare en ting å gjøre. Nemlig brodere dem selv. Jo mer Mandy Lou tenkte på brodering, jo mer gira ble hun på å begynne. Mens hun venter på at kattene skal komme i posten må hun sysselsette seg med noe annet. Flere halvferdige prosjekter ble funnet fram. Men ingen av dem frista. Mandy Lou ville begynne med noe helt nytt. Så da fant hun fram stoffet til hylleborden hun hadde lovet sin tante å brodere for snart ti år siden, bladde gjennom mønster, fant fram farger og starta opp. De fire siste kveldene har hun nesten ikke klart å gjøre noe annet enn å brodere. Hele tida må det broderes bare en tråd til og en tråd til for å se hvordan det da vil bli seende ut. Mandy Lou har totalt blitt fanget av broderitrollet. Alt annet blir lagt til side.


Her er hylleborden så langt. Det er en del igjen enda, men den er i alle fall over halvveies ferdig.

Diamantene var veldig interesserte i broderinga til å begynne med. Og Mandy Lou trodde nesten hun bare måtte slå i fra seg hele prosjektet. Men etter at de begge hadde fått lukta og smakt (?), så roa det hele seg ned. Så lenge ingen tråder ligger løse på bordet går det helt fint. Men det er mulig at det har blitt brodert inn ett og annet birmahår i det lille kunstverket. Det får bare tanta ta med på kjøpet. :)

1. september 2007

Verdens vakreste birmaer


Store ord, men i Mandy Lous øyne finnes det jo ikke vakrere skapninger på denne jord. :)

Rødpusen, snart tre år.





Blåpusen, to år. (Med Sylvelin)


31. august 2007

Påvirka


Det er utrolig hvor påvirka man blir av det andre folk skriver i bloggene sine. Etter å ha lest hvordan Sissel skryter av boka Geisha, måtte bare Mandy Lou bestille den hun også. Dermed var spenningen stor i dag da det kom pakke i posten. Men dessverre, det var ingen Geisha i pakken. Geishaen var restnotert og skulle komme litt senere. Bøkene som kom skal gis bort i bursdagsgave om 17 dager. Fristelsen ble veldig stor etter å bla i dem og kanskje begynne å lese. Men hvem gir vel bort bøker man selv har lest først? Det var best å få pakka dem inn med det samme. :)


I Ororinas hobbyblogg fant Mandy Lou bilde av to nydelige kattebroderier. De bør passe helt utmerket på den tomme veggen i gangen. Og nå er de faktisk bestilt. Håper de kommer fort, for det kribler i fingrene etter å begynne å brodere. Mandy Lou var ganske flink til å brodere for noen år tilbake. Men det ble nok brått slutt, for tilbake ligger flere uferdige broderier. Kanskje det går an å gjøre noe med dem mens man venter på kattene......

I går kjøpte Mandy Lou en ny katt. Hun fikk se at den feite blå katten hun hadde sikla etter minst et par år ble solgt til halv pris. Da kunne hun bare ikke la være å slå til. Så nå er katten på plass i heimen. Den skal få være inne i vinter, men til våren blir den sluppet ut i sola og varmen.

Det er enda en person som påvirker Mandy Lou litt. Det er nemlig Tufsa med sin nye laptop. Klart at Mandy Lou har lyst på en laptop. En ny og rask pc. Men trenger hun det? Jo lenger hun venter med å kjøpe laptop, jo lenger vil den være ny. He he! Så det er best å være trofast mot den gamle stasjonære enda ei stund.


25. august 2007

Storm?



Tidlig på morgenen i dag våkna Mandy Lou av at det blåste veldig sterkt. Noe som ikke er vanlig i fjellsiden. Trærne lå langflate bortover, men ingen ser ut til å ha knekket. Så da var det nok ikke ordentlig storm. Bare veldig sterk vind.

Diamantene hadde allerede plassert seg i vinduet da Mandy Lou våkna. Der satt de og skua utover den rare urolige verden utenfor. Litt senere mente de at de skulle ut. Men Blåpusen snudde straks i døra da han fikk føle hvordan været var. Rødpusen derimot ble helt hyper og løp av sted fram og tilbake så langt båndet rakk. Mandy Lou var ute ei god stund med han.

Nå sover englene formiddagshvilen sin. Mandy Lou har pynta kake og skal ta livet med ro de nærmeste timene. I ettermiddag derimot blir det fullt hus og stormende jubel.

Her er naboens paviljong i fullt firsprang. Men den henger fortsatt fast. :)


22. august 2007

På bondelandet


Tidlig i morges mens Mandy Lou enda sov, hørte hun en uvant klirring ute. Da hun endelig kom seg ut av senga og bort til vinduet, var det selvsagt en sau med bjelle og to lam som gikk og beita på plena nedenfor huset. Næmmen så koselig da! Mandy Lou og diamantene ble stående ei stund i vinduet og betrakte disse tre ubudne gjestene. Jeg må ut å ta bilde av dem, tenkte Mandy Lou. Men før hun fikk på seg klærne, vandra sauene stille og rolig bort fra plena og forsvant et sted i periferien. Men det var nå et artig besøk da.

Det var enda tidlig, men ingen vits i å legge seg igjen. Mandy Lou slo av klokkeradioen (trodde hun) og hoppa i dusjen. Og mens hun stod der og ante fred og ingen fare gikk en horribel alarm. Først skjønte hun ikke hva det var. Men selvsagt var det klokkeradioen. Knappen var blitt skjøvet feil vei. Mandy Lou hadde ikke slått den av, hun hadde slått på alarmen. Og det hørtes gjennom to lukkede dører og inn i dusjen. Mulig at hun vekket hele nabolaget med den gjennomtrengende fæle lyden. En ting var nå greit å vite da. Klokka var blitt sju. :)

I ettermiddag kunne man sitte ute på verandaen og nyte sola helt til den forsvant bak naboens høye og stygge trær. "Dean" kunne tatt seg en tur til fjellsiden. Men han hadde vel revet opp mer enn bare trær sikkert.

Nå nettopp lå diamantene og koste seg på sofaen. Da måtte de bare foreviges.

19. august 2007

Fotografen

Mandy Lou er så heldig å være venninne av en dame som er en mester i å fotografere. Hun har gledet Mandy Lou med store mengder nydelige bilder de siste årene. Det er alltid spennende å se hva som blir hennes neste motiv. Mange av bildene ligger på nettet, så det er bare å ta en titt her.

Nattens opplevelser

I natt har poltergeisten herjet igjen oppe i fjellsiden uten at Mandy Lou klarte å finne ut hvorfor. Hun har nesten ikke fått sove, men likevel ble det nok søvn til en fæl drøm. Drømmen var så fæl at ingen andre skal få vite om den. Men noe av det komiske i drømmen var at Mandy Lous mamma fungerte som en radio som sendte vanlige radioprogrammer. Så da Mandy Lou skulle snakke med henne, måtte hun skifte kanal for å oppnå kontakt. Det var litt plunder med den saken, men hun fikk nå til slutt spurt henne om en par ting. :)

Nå har Mandy Lou vært ute ei god stund med diamantene. Det var en del som skulle utforskes. Og da de alle skulle gå inn, kom nabokatten bort en tur. Så måtte det hoppes og snuses litt rundt omkring før de kunne gå inn igjen.

Ellers er det ikke noe spesielt å berette fra fjellsiden for øyeblikket.

16. august 2007

Etter tordenværet

Tordenvær igjen i dag. Bare to dager siden sist. Mandy Lou hater tordenvær og var veldig glad da det var over for denne gang. Men himmelen ble jo bare så lekker etterpå, så da måtte hun løpe ut med kameraet.


10. august 2007

Dagen i dag

Dagen i dag, 10 august, kalles Larsok. Mandy Lou har lest at tørr larsok gir tørr høst. Og at været man har larsok skal vare til 24 august. Og i dag har været vist seg fra sin beste side. Sol og varme og ikke en eneste regndråpe. Kjekt å vite at de neste to ukene skal bli likedan, og at høsten ikke kommer til å regne bort. :) Hvis man nå skal tro på dette da....

Noe som er litt skumlere er at man ikke bør bade på larsok. Gjelder det også dusjing tro? Men vaske håret på en slik dag kan bli skjebnesvangert. Da kan man nemlig oppleve å bli skallet. Mandy Lou ønsker på ingen måte å miste sine lange lokker, så hun utsetter hårvasken til den 11 sånn for å være på den sikre siden. :)

8. august 2007

Ut i naturen




Den godeste Mustaparta skulle ha tatt seg en tur på besøk i fjellsiden. Hun har visst litt vanskeligheter med å forestille seg hvordan det ser ut der. Mandy Lou prøver å være hjelpsom så godt hun kan. Og i går kveld sendte hun et kunstnerisk kart over området. Nå er det jo sånn at man ikke alltid skal tro 100% på kunsten. Så i dag har Mandy Lou vært ute med kameraet. Kun for den kjære Mustaparta. Så her er altså hele herligheta!




Her er det Mandy Lou pleier å sitte når hun er ute.



Hvis hun ser mot fjellsiden er det dette hun skuer. Legg merke til katten på plena. :)




Bilde tatt fra trappa



Og her vises selve terassevinkelen med utsikt. :)

Er det mer Mustaparta lurer på, så er det jo bare å spørre.



6. august 2007

Mormor

Mandy Lous mormor fyller 92 år i dag. Hun har levd et utrolig langt liv. Bare 20 år gammel giftet hun seg med kjæresten sin, og fikk nesten 70 år sammen med han. Hun savner han masse. Men de hadde et godt liv og kunne glede seg over både barn, barnebarn og oldebarn.

I går ble hun plukket opp og kjørt til barndomshjemmet hvor hun skulle feires. Det var fire generasjoner i en bil. Oldebarna ville høre på "hard dance mania", så det var litt av en opptakt til 92 årsdagen. Mormor syntes det var helt greit selv om hun ikke helt forstod at det kunne kalles musikk. Hun koste seg under bursdagsfeiringen og nøt å ha hele familien omkring seg.

Mormor har altzheimer. Hun er livlig og kvikk i replikken, men husker aldri hva hun har spist til middag. Hun vil at alle rundt henne skal ha det bra, og har hele livet vært en som har hjulpet andre.

Gratulerer med dagen mormor! Ønsker deg mange fler.

4. august 2007

Poltergeisten

Forrige natt lå Mandy Lou klar med kameraet i tilfelle poltergeisten skulle dukke opp igjen. Men natten forløp stille og fredelig uten noen form for bankelyder. Er det ikke alltid slik når man er innstilt på at nå skal man komme til bunns i saken?

Men for bare noen minutter siden dukket fenomenet opp igjen. Mandy Lou ble helt forfjamset og grep til kameraet for å trykke av før det hele var forbi. Bildet ble noe uklart, men det viser nå i alle fall at noe griper fatt i speilet for så å dunke det i veggen.



Dette "noe" har ganske mange likhetstrekk med en viss herremann på bildet under. Kan det være en sammenheng der?




2. august 2007

Speil på veggen der

Etter gjentatte høye nattlige bankelyder over et langt tidsrom, er Mandy Lou sikker på at hun har en poltergeist i hus. Bankingen pågår gjerne i 4-5 tida om natta og river Mandy Lou brått ut av skjønnhetssøvnen. Det rare er at det blir stille så fort hun slenger en fot ut av senga og ned på gulvet. Men om hun da bare blir sittende der med den ene foten på gulvet, starter gjerne bankinga på nytt. Men så stopper den igjen hvis hun tar noen skritt.

Bankelyden kommer fra et stort og gammelt speil som henger på veggen i gangen. Men det henger alltid stille når Mandy Lou kommer i nærheten av det. Så da plukker hun bare opp den lille blå katten fra gulvet og kryper til køys igjen. Etter noen minutter stillhet hender det ofte at poltergeisten starter på igjen. Den røde katten gløtter bort på Mandy Lou fra der han ligger. Og det er som han sier - "Du får gå og se du!"

Så er Mandy Lou ute på gulvet igjen uten å finne noen fornuftig grunn til bankelydene. Blåkatten sitter på gulvet, så hun tar han med tilbake til sengen for litt kos og maling. Etter 3-4 runder med poltergeist blir det vanligvis stille og fredelig resten av natta.

I natt skal Mandy Lou prøve å snike seg lydløst inn på poltergeisten og se om det kan være mulig å få tatt et bilde av den nattlige aktiviteten. Eller kanskje filme?

"Speil speil på veggen der, kan du gi meg et hint om hvem poltergeisten er?"

31. juli 2007

Feriegjest i feriens slutt


Mandy Lou hadde lenge gått og gleda seg til et gjensyn med Fred. Og fredag fant dette gjensynet sted i den trønderske hovedstaden. Fred skulle være Mandy Lous feriegjest hele helga. Men først måtte byen utforskes. Det ble besøk i Nidarosdomen og middelaldermarkedet i Erkebispegården. Olavsfestdagene hadde startet, og da var det jo en del liv i byen.



Domen nedenfra og opp.

En ridder fra middelalderen??


Fra markedet



Mandy Lou visste godt at Fred hadde gått på kurs for å lære norsk siden sist de møttes. Men det var likevel overraskende at hun snakket flytende etter så kort tid. Innimellom ble det noen engelske fraser, men stort sett gikk samtalene på norsk. Dette til stor glede for andre familiemedlemmer som ikke var så stø i engelsk.

Fred hadde med gaver. Ikke bare til Mandy Lou, men til andre i familien også. Fine nederlandske ting. Mandy Lou fikk to fine lyslykter og et nydelig smykke i sine yndlingsfarger. Tusen takk vennen!


Helga ble superkoselig, men gikk selvsagt alt for fort. Mandag morgen måtte Fred sette seg på bussen, mens Mandy Lou ble nødt til å sette seg på jobb.


25. juli 2007

Kloster og slott


I går fikk Mandy Lou lov å være med sine foreldre på tur. :) Det ble en liten sightseeing-runde på Fosen, hvor ingen av de tre var særlig kjent fra før.

Første oppdagelsen var hvor digert Byneset var. En lang rekke store bondegårder måtte passeres før man kom fram til ferja som gikk over Trondheimsfjorden. Timingen var god selv om de ikke hadde peiling på ferjetidene. Og enda de hadde stoppa for å studere noen esler som gikk på et jorde, var det bare å kjøre rett inn i ferja.

På den andre siden av fjorden fungerte Mandy Lou som kartleser, og viste vei fram til Reins kloster. Det var en plass hun hadde veldig lyst til å se. Kosteret er selvsagt ikke annet enn ruiner, men en god del murer står igjen sammen med et skikkelig staselig hus. I tillegg er det en vakker park omkring med mange gedigne og gamle trær.

Mandy Lou klarte jo ikke å la være å knipse i vei med kameraet, så her er noen bilder fra Rein.












Etter besøket på Rein gikk turen videre langs fjorden og gjennom mange fine små steder før de endte opp i Råkvåg hvor Mandy Lous pappa hadde så lyst til å se seg rundt. Der var det en hel rekke gamle sildebrygger. Et ordentlig idyllisk sted. Det var flere kafeer og restauranter og familien spiste fiskesuppe og scampi i en av disse gamle skjeve og knirkete husene. Maten smakte og etterpå ble det tid for en fotoseanse der også.









Etter Råkvåg gikk turen videre til Ørlandet. Foruten litt sightseeing og shopping på Brekstad, måtte selvsagt Austrått slott avlegges et besøk. Der hadde Mandy Lou vært en gang tidligere, men behøvde så absolutt å friske opp hukommelsen. Slottsbygningen er fin og imponerende. Og alle de fargerike statuene i borggården gjør det hele veldig spesielt. Mandy Lou falt også for den fine steinlagte gårdsplassen.







På Austrått er det til og og med en pyramide. :)

Etter dette besøket var det å finne fram til ny ferje og komme seg over Trondheimsfjorden igjen til Agdenes. På den tiden var alle tre både fornøyde og slitne, så turen hjem virket nesten uendelig. Det var heller ikke så mye spennende å se denne siste biten.

Da Mandy Lou kom hjem til diamantene hadde hun vært borte i over 12 timer og kjørt nesten 40 mil. Men hva gjør vel det når man koser seg?