På bondelandet

Tidlig i morges mens Mandy Lou enda sov, hørte hun en uvant klirring ute. Da hun endelig kom seg ut av senga og bort til vinduet, var det selvsagt en sau med bjelle og to lam som gikk og beita på plena nedenfor huset. Næmmen så koselig da! Mandy Lou og diamantene ble stående ei stund i vinduet og betrakte disse tre ubudne gjestene. Jeg må ut å ta bilde av dem, tenkte Mandy Lou. Men før hun fikk på seg klærne, vandra sauene stille og rolig bort fra plena og forsvant et sted i periferien. Men det var nå et artig besøk da.

Det var enda tidlig, men ingen vits i å legge seg igjen. Mandy Lou slo av klokkeradioen (trodde hun) og hoppa i dusjen. Og mens hun stod der og ante fred og ingen fare gikk en horribel alarm. Først skjønte hun ikke hva det var. Men selvsagt var det klokkeradioen. Knappen var blitt skjøvet feil vei. Mandy Lou hadde ikke slått den av, hun hadde slått på alarmen. Og det hørtes gjennom to lukkede dører og inn i dusjen. Mulig at hun vekket hele nabolaget med den gjennomtrengende fæle lyden. En ting var nå greit å vite da. Klokka var blitt sju. :)

I ettermiddag kunne man sitte ute på verandaen og nyte sola helt til den forsvant bak naboens høye og stygge trær. "Dean" kunne tatt seg en tur til fjellsiden. Men han hadde vel revet opp mer enn bare trær sikkert.

Nå nettopp lå diamantene og koste seg på sofaen. Da måtte de bare foreviges.