20. juni 2006

Tilbake til søndag



Det er allerede tirsdag kveld, men dette innlegget blir om søndagen som var.Mandy Lou og en del andre familiemedlemmer dro på besøk til et fraflytta hus som er i familiens eie. Først ble det en tur på mørkeloftet for å lete etter "antikviteter". Det begynner å bli ganske tomt for den slags nå, men det var nå likevel et par ting Mandy Lou kunne ta med seg hjem.

I noen skuffer på loftet fant Sylvelin og Hanalulu en del småtterier de fikk "arve". Sylvelin lette etter en skål av glass hvor hun kunne ha flytelys. Så hun og Mandy Lou var også en tur i kjelleren. Men der var det bare Norgesglass.

Etter denne skattejakten ble det piknik utenfor huset. Deretter flere runder rundt omkring eiendommen for å plukke blomster. De yngste klatra også i trær. Men det gjorde ikke Mandy Lou da....

Siden det var dårlig med antikviteter i huset måtte brukt- og antikvitetsbutikken like i nærheten undersøkes. Mandy Lou falt for ei mugge og en skål med lokk i glass og gull. Hun bare måtte ha det. I tillegg kjøpte hun noen små glass. Og der fant endelig Sylvelin den skåla hun var på utkikk etter!

Da Mandy Lou var tilbake ved huset, fikk hun til sin store skrekk se at hennes gullarmbånd ikke hang på arma lenger. Oh dear! Når hadde hun mista det? Og hvor? Var det på loftet? Var det på plena eller i veigrøfta mens hun plukka blomster? Eller kanskje ved treet hvor jentene klatra? Var hun heldig, så lå det i bilen.

Det ble full leteaksjon inne og ute. Til og med mormora på over 90 år gikk rundt med rullatoren sin og skua ned i gresset. Mandy Lou prøvde å følge samme ruta som hun hadde tatt tidligere på dagen. Men det var ikke noe gull som glimtet.

Hun var ganske lei seg da de dro derfra. Hun var jo veldig glad i armbåndet sitt. Men det var vel bare å innse at det var lost. Likevel øynet hun et lite håp om at det kunne ligge hjemme. Kanskje i senga? Eller ute på plena hvor hun hadde lufta kattene. Hun visste ikke om hun i det hele tatt hadde hatt det den dagen. Ikke fikk hun dra hjem å lete med en gang heller. For gjengen bestemte seg for å lage pizza og spise hos mormor.

Armbåndet ble selvsagt også et av samtaleemnene under måltidet. Plutselig sa Sylvelin - "Hva er det som ligger under bordet her da? Et armbånd?" Ha ha ha! - tenkte Mandy Lou. Den der gikk ikke hun på. Så hun kikka i alle fall ikke under bordet. Men Hanalulu krøp fort under og kom opp igjen. Med et gullarmbånd!! Mandy Lous gullarmbånd! Var det virkelig sant? Det var selvsagt røket, men det lar seg nok reparere. Mandy Lou hadde nok mista det da hun satt ved bordet dagen før. Helt utrolig!

Da Mandy Lou kom hjem den kvelden ble det selvsagt ikke noe av leteaksjonen hun hadde planlagt til punkt og prikke i hodet sitt. Heldigvis hadde hun disse glasstingene som skulle plasseres. Og det er jo alltids ting å ta seg til med når man har vært borte en hel dag.

Våken i dag!

Nå er Mandy Lou våken igjen. I går var hun ikke det. Det er jo så lita tid å sove på når man sitter ved pcen til både ett og to om nettene og diamantene vekker 6.30. I går da Mandy Lou dro på jobb var hun så distre at hun kjørte forbi plassen hvor hun pleier å parkerer bilen. I tilfelle noen så det så kunne hun selvsagt ikke kjøre tilbake. Så da parkerte hun en annen plass i nærheten. Da hun skulle gå ut av bilen merka hun at hun hadde glemt å ta på sikkerhetsbeltet også. Ja ja, det gikk nå bra.

På ettermiddagen da Mandy Lou kom hjem gjorde hun tre ting. Lufta kattene, spiste og sov! Hun sov og hun sov. Leeenge! Men rett før midnatt kom hun endelig til seg selv igjen og fortsatte med sine nattlige aktiviteter. For Mandy Lou og Nordlysfrua har satt i gang med slektsgransking. De sitter og leser kirkebøker og folketellinger på jakt etter sine aner. Et av målene er å finne ut om de er i slekt. Slektsgransking er en kjempespennende hobby som Mandy Lou har hatt siden hun var barn.

Selv om det ble noen timer foran pcen i natt også, så var Mandy Lou uthvilt klokka 7. Ja, i dag fikk hun sove til 7! Og i dag kjørte hun på jobb med sikkerhetsselen på og fikk parkert på rette plassen.

16. juni 2006

Diamanter i en fjellside

For noen dager siden var det full sommer oppe i fjellsiden. Det var så deilig spesielt siden dette hendte samtidig som det var helg. Mandy Lou måtte bare være ute fra morgen til kveld. Og det måtte Rubinen også. Han er jo så glad i å være ute i frisk luft. Spise gress, ligge i gress og jakte på insekter i gress. Han tisser gjerne i gresset også, men da går han selvsagt utenfor eiendommen. Skulle bare mangle!

Safiren fikk også øvd seg på å være ute. Han har hele tida vært så redd den skumle verdenen utenfor huleveggene. Men så lenge han kan se ytterdøra vandrer han rundt på terassen og til og med på gresset. Wow!

Mandy Lou slapp å stivne fast i stolen sin disse dagene. Rett som det var måtte hun opp og løse kattebåndene fra diverse stoler og ting og tang på terassen. Spesielt Safiren sitt bånd. Rubinen er litt mer utlært i denne aktiviteten og roter seg ikke fast hele tida. Derimot kan han plutselig komme på at han skal gå seg en tur. Og da må jo Mandy Lou være med på slep.

Dessverre fikk Safiren et tilbakefall her forleden da naboen luffa rundt med sin bråkete plenklipper. Pusen løp inn i yttergangen og prøvde desperat å klore seg gjennom gangdøra. Stakkars liten! Merker at han enda er litt skeptisk til å komme ut. Så han har fått holde seg inne de siste dagene.

Rubinen fikk virkelig mersmak på utetilværelsen Han nøyer seg ikke bare med en liten ettermiddagstur lenger. Så det har vært en del mas på kveldene. Men kan han ikke skjønne det da at Mandy Lou ikke har lyst til å sitte lenge på terassen når det er kaldt og kanskje regner?

Denne uka har Mandy Lous små søte diamanter fått det for seg at alle i fjellhulen skal stå opp 6.30 og ikke 7 som vanlig. Det gir Mandy Lou litt bedre tid om morgenen, men det hadde nå vært enda bedre å få sove den halvtimen.

I dag etter morgenrutinen satte hun seg ned på stua ettersom det jo var en del tid til overs. Så late kan ikke diamantene beskyldes for å være. De begynte å løpe fram og tilbake gjennom fjellhulen i en forrykende fart. Spesielt Rubinen fikk opp tempoet til gangs. Heldigvis løp de under salongbordet og ikke oppå før de havna i sofaen. Der tok de seg en liten pause mens de pusta og pesa noe inni hampen. Men så var det på'n igjen. I denne aktiviteten inngår også en papirpose som det har vært blomster i. Den er utrolig spennende siden den lager masse lyd og det går an å gjemme seg i den. Litt skummel er den også, for noen ganger har plutselig hanken havna rundt en kattemage og de prøver det de kan for å løpe fra den. Mandy Lou hadde virkelig god underholdning på morgenen i dag.