Det er allerede tirsdag kveld, men dette innlegget blir om søndagen som var.Mandy Lou og en del andre familiemedlemmer dro på besøk til et fraflytta hus som er i familiens eie. Først ble det en tur på mørkeloftet for å lete etter "antikviteter". Det begynner å bli ganske tomt for den slags nå, men det var nå likevel et par ting Mandy Lou kunne ta med seg hjem.
I noen skuffer på loftet fant Sylvelin og Hanalulu en del småtterier de fikk "arve". Sylvelin lette etter en skål av glass hvor hun kunne ha flytelys. Så hun og Mandy Lou var også en tur i kjelleren. Men der var det bare Norgesglass.
Etter denne skattejakten ble det piknik utenfor huset. Deretter flere runder rundt omkring eiendommen for å plukke blomster. De yngste klatra også i trær. Men det gjorde ikke Mandy Lou da....
Siden det var dårlig med antikviteter i huset måtte brukt- og antikvitetsbutikken like i nærheten undersøkes. Mandy Lou falt for ei mugge og en skål med lokk i glass og gull. Hun bare måtte ha det. I tillegg kjøpte hun noen små glass. Og der fant endelig Sylvelin den skåla hun var på utkikk etter!
Da Mandy Lou var tilbake ved huset, fikk hun til sin store skrekk se at hennes gullarmbånd ikke hang på arma lenger. Oh dear! Når hadde hun mista det? Og hvor? Var det på loftet? Var det på plena eller i veigrøfta mens hun plukka blomster? Eller kanskje ved treet hvor jentene klatra? Var hun heldig, så lå det i bilen.
Det ble full leteaksjon inne og ute. Til og med mormora på over 90 år gikk rundt med rullatoren sin og skua ned i gresset. Mandy Lou prøvde å følge samme ruta som hun hadde tatt tidligere på dagen. Men det var ikke noe gull som glimtet.
Hun var ganske lei seg da de dro derfra. Hun var jo veldig glad i armbåndet sitt. Men det var vel bare å innse at det var lost. Likevel øynet hun et lite håp om at det kunne ligge hjemme. Kanskje i senga? Eller ute på plena hvor hun hadde lufta kattene. Hun visste ikke om hun i det hele tatt hadde hatt det den dagen. Ikke fikk hun dra hjem å lete med en gang heller. For gjengen bestemte seg for å lage pizza og spise hos mormor.
Armbåndet ble selvsagt også et av samtaleemnene under måltidet. Plutselig sa Sylvelin - "Hva er det som ligger under bordet her da? Et armbånd?" Ha ha ha! - tenkte Mandy Lou. Den der gikk ikke hun på. Så hun kikka i alle fall ikke under bordet. Men Hanalulu krøp fort under og kom opp igjen. Med et gullarmbånd!! Mandy Lous gullarmbånd! Var det virkelig sant? Det var selvsagt røket, men det lar seg nok reparere. Mandy Lou hadde nok mista det da hun satt ved bordet dagen før. Helt utrolig!
Da Mandy Lou kom hjem den kvelden ble det selvsagt ikke noe av leteaksjonen hun hadde planlagt til punkt og prikke i hodet sitt. Heldigvis hadde hun disse glasstingene som skulle plasseres. Og det er jo alltids ting å ta seg til med når man har vært borte en hel dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar