31. juli 2007

Feriegjest i feriens slutt


Mandy Lou hadde lenge gått og gleda seg til et gjensyn med Fred. Og fredag fant dette gjensynet sted i den trønderske hovedstaden. Fred skulle være Mandy Lous feriegjest hele helga. Men først måtte byen utforskes. Det ble besøk i Nidarosdomen og middelaldermarkedet i Erkebispegården. Olavsfestdagene hadde startet, og da var det jo en del liv i byen.



Domen nedenfra og opp.

En ridder fra middelalderen??


Fra markedet



Mandy Lou visste godt at Fred hadde gått på kurs for å lære norsk siden sist de møttes. Men det var likevel overraskende at hun snakket flytende etter så kort tid. Innimellom ble det noen engelske fraser, men stort sett gikk samtalene på norsk. Dette til stor glede for andre familiemedlemmer som ikke var så stø i engelsk.

Fred hadde med gaver. Ikke bare til Mandy Lou, men til andre i familien også. Fine nederlandske ting. Mandy Lou fikk to fine lyslykter og et nydelig smykke i sine yndlingsfarger. Tusen takk vennen!


Helga ble superkoselig, men gikk selvsagt alt for fort. Mandag morgen måtte Fred sette seg på bussen, mens Mandy Lou ble nødt til å sette seg på jobb.


25. juli 2007

Kloster og slott


I går fikk Mandy Lou lov å være med sine foreldre på tur. :) Det ble en liten sightseeing-runde på Fosen, hvor ingen av de tre var særlig kjent fra før.

Første oppdagelsen var hvor digert Byneset var. En lang rekke store bondegårder måtte passeres før man kom fram til ferja som gikk over Trondheimsfjorden. Timingen var god selv om de ikke hadde peiling på ferjetidene. Og enda de hadde stoppa for å studere noen esler som gikk på et jorde, var det bare å kjøre rett inn i ferja.

På den andre siden av fjorden fungerte Mandy Lou som kartleser, og viste vei fram til Reins kloster. Det var en plass hun hadde veldig lyst til å se. Kosteret er selvsagt ikke annet enn ruiner, men en god del murer står igjen sammen med et skikkelig staselig hus. I tillegg er det en vakker park omkring med mange gedigne og gamle trær.

Mandy Lou klarte jo ikke å la være å knipse i vei med kameraet, så her er noen bilder fra Rein.












Etter besøket på Rein gikk turen videre langs fjorden og gjennom mange fine små steder før de endte opp i Råkvåg hvor Mandy Lous pappa hadde så lyst til å se seg rundt. Der var det en hel rekke gamle sildebrygger. Et ordentlig idyllisk sted. Det var flere kafeer og restauranter og familien spiste fiskesuppe og scampi i en av disse gamle skjeve og knirkete husene. Maten smakte og etterpå ble det tid for en fotoseanse der også.









Etter Råkvåg gikk turen videre til Ørlandet. Foruten litt sightseeing og shopping på Brekstad, måtte selvsagt Austrått slott avlegges et besøk. Der hadde Mandy Lou vært en gang tidligere, men behøvde så absolutt å friske opp hukommelsen. Slottsbygningen er fin og imponerende. Og alle de fargerike statuene i borggården gjør det hele veldig spesielt. Mandy Lou falt også for den fine steinlagte gårdsplassen.







På Austrått er det til og og med en pyramide. :)

Etter dette besøket var det å finne fram til ny ferje og komme seg over Trondheimsfjorden igjen til Agdenes. På den tiden var alle tre både fornøyde og slitne, så turen hjem virket nesten uendelig. Det var heller ikke så mye spennende å se denne siste biten.

Da Mandy Lou kom hjem til diamantene hadde hun vært borte i over 12 timer og kjørt nesten 40 mil. Men hva gjør vel det når man koser seg?

19. juli 2007

Kommer det noen fugler da?

Skjer det noe spennende utenfor veggene i dag da? Hvor ble det av fuglene som satt og spiste på fuglemateren i sta?

Ferie!

Mandy Lou har ferie for tida. Det er veldig deilig å bare kunne ta dagene som de kommer. Men litt trist og kjedelig innimellom ettersom regnet har vært ganske trofast den siste tiden. Er jo ikke sånn det skal være når man har fri og gjerne vil være ute. Men det finnes da mange innesysler å ta seg til med. Som lesing, brevskriving, husvask og kattekos.

I går ble det forresten et avbrekk i ferien også ettersom Mandy Lou ble oppringt og innforstått med at hun var ønsket på kontoret for diverse gjøremål. Så det ble full arbeidsdag. Diamantene som hadde blitt vant til at hun ikke var så lenge borte av gangen klagde sin nød da hun kom hjem. Spesielt var rødpusen frampå og gikk i hælene på henne og skrek høyt og hjerteskjærende. Han ville absolutt ikke vente på at Mandy Lou kom seg vel og vakkert inn, tok en tur på badet og til og med satte mobilen på lading. Men så var hun klar til fangkos endelig.

Dagens morgentur ble litt annerledes enn vanlig. Så fort Mandy Lou og diamantene var kommet utenfor døra, løp rødpusen avsted. Og han løp så fort at Mandy Lou ikke klarte å holde igjen. Hun mista taket i det lange flexibåndet med den store snella, og bare måtte stå og se på at den forsvant over kanten på verandaen og nedenfor huset til naboen. I øyekroken så hun også en svart og en hvit ulldott fyke nedover. Den svarte langhåra hannkatten til naboen hadde tydeligvis sittet på verandaen. Noe hvit-rødpusen absolutt måtte gjøre noe med.

Rett etter at kattene forsvant bak huset til naboen kom den svarte løpende fram igjen og ned på veien. Mandy Lou tenkte at mamma mia, nå løper rødpusen etter og forsvinner langt nedi veien her. Hvordan skal dette ende. Men siden rødpusen ikke kom fram lurte hun litt på om den hadde satt seg fast. Det var i alle fall bare å løpe etter.

Inn med blåpusen i en fei og ned skråningen til naboen. Vått og sleipt var det, så skoene måtte bare forlates etter et par meter. De var ikke akkurat tenkt for terrengløp. Kliss klass, det var vått og kaldt på bakken. Men sånt tenker man ikke på når gullunger skal reddes. Joda, nedenfor nabohuset stod rødpusen bom fast. Han hadde løpt under en parkert bil og satt fast båndet i hjulene. Virkelig et stort hell i uhellet. Virka veldig glad da mamma kom og hjalp han løs. Men alle formaningene hun kom med så han ikke ut til å ta til seg i det hele tatt. Og ikke hadde han det travelt med å komme hjem igjen heller. Han skulle snuse ved inngangsdøra og bortover hele husveggen før han motstridig fulgte etter Mandy Lou. Men de kom seg da hjem igjen.

Vel hjemme måtte blåpusen få komme ut av gangen slik at han fikk seg litt frisk luft også. Men Mandy Lou stod bare og gledet seg til å komme i dusjen med de kalde våte beina sine.

I skrivende stund sitter hun og ser ut på fuglemateren hvor ei stor skjære faktisk ødelegger det ene festet og prøver å rive av lokket. Grrr!!! Skal man aldri få ha noe i fred? Må løpe ut å redde det som er igjen!

2. juli 2007

Solnedgang

Ikke lenge siden forrige solnedgangsbilde. Men her kommer det et nytt som ble tatt i kveld. :)