Ferie!

Mandy Lou har ferie for tida. Det er veldig deilig å bare kunne ta dagene som de kommer. Men litt trist og kjedelig innimellom ettersom regnet har vært ganske trofast den siste tiden. Er jo ikke sånn det skal være når man har fri og gjerne vil være ute. Men det finnes da mange innesysler å ta seg til med. Som lesing, brevskriving, husvask og kattekos.

I går ble det forresten et avbrekk i ferien også ettersom Mandy Lou ble oppringt og innforstått med at hun var ønsket på kontoret for diverse gjøremål. Så det ble full arbeidsdag. Diamantene som hadde blitt vant til at hun ikke var så lenge borte av gangen klagde sin nød da hun kom hjem. Spesielt var rødpusen frampå og gikk i hælene på henne og skrek høyt og hjerteskjærende. Han ville absolutt ikke vente på at Mandy Lou kom seg vel og vakkert inn, tok en tur på badet og til og med satte mobilen på lading. Men så var hun klar til fangkos endelig.

Dagens morgentur ble litt annerledes enn vanlig. Så fort Mandy Lou og diamantene var kommet utenfor døra, løp rødpusen avsted. Og han løp så fort at Mandy Lou ikke klarte å holde igjen. Hun mista taket i det lange flexibåndet med den store snella, og bare måtte stå og se på at den forsvant over kanten på verandaen og nedenfor huset til naboen. I øyekroken så hun også en svart og en hvit ulldott fyke nedover. Den svarte langhåra hannkatten til naboen hadde tydeligvis sittet på verandaen. Noe hvit-rødpusen absolutt måtte gjøre noe med.

Rett etter at kattene forsvant bak huset til naboen kom den svarte løpende fram igjen og ned på veien. Mandy Lou tenkte at mamma mia, nå løper rødpusen etter og forsvinner langt nedi veien her. Hvordan skal dette ende. Men siden rødpusen ikke kom fram lurte hun litt på om den hadde satt seg fast. Det var i alle fall bare å løpe etter.

Inn med blåpusen i en fei og ned skråningen til naboen. Vått og sleipt var det, så skoene måtte bare forlates etter et par meter. De var ikke akkurat tenkt for terrengløp. Kliss klass, det var vått og kaldt på bakken. Men sånt tenker man ikke på når gullunger skal reddes. Joda, nedenfor nabohuset stod rødpusen bom fast. Han hadde løpt under en parkert bil og satt fast båndet i hjulene. Virkelig et stort hell i uhellet. Virka veldig glad da mamma kom og hjalp han løs. Men alle formaningene hun kom med så han ikke ut til å ta til seg i det hele tatt. Og ikke hadde han det travelt med å komme hjem igjen heller. Han skulle snuse ved inngangsdøra og bortover hele husveggen før han motstridig fulgte etter Mandy Lou. Men de kom seg da hjem igjen.

Vel hjemme måtte blåpusen få komme ut av gangen slik at han fikk seg litt frisk luft også. Men Mandy Lou stod bare og gledet seg til å komme i dusjen med de kalde våte beina sine.

I skrivende stund sitter hun og ser ut på fuglemateren hvor ei stor skjære faktisk ødelegger det ene festet og prøver å rive av lokket. Grrr!!! Skal man aldri få ha noe i fred? Må løpe ut å redde det som er igjen!