25. juli 2007

Kloster og slott


I går fikk Mandy Lou lov å være med sine foreldre på tur. :) Det ble en liten sightseeing-runde på Fosen, hvor ingen av de tre var særlig kjent fra før.

Første oppdagelsen var hvor digert Byneset var. En lang rekke store bondegårder måtte passeres før man kom fram til ferja som gikk over Trondheimsfjorden. Timingen var god selv om de ikke hadde peiling på ferjetidene. Og enda de hadde stoppa for å studere noen esler som gikk på et jorde, var det bare å kjøre rett inn i ferja.

På den andre siden av fjorden fungerte Mandy Lou som kartleser, og viste vei fram til Reins kloster. Det var en plass hun hadde veldig lyst til å se. Kosteret er selvsagt ikke annet enn ruiner, men en god del murer står igjen sammen med et skikkelig staselig hus. I tillegg er det en vakker park omkring med mange gedigne og gamle trær.

Mandy Lou klarte jo ikke å la være å knipse i vei med kameraet, så her er noen bilder fra Rein.












Etter besøket på Rein gikk turen videre langs fjorden og gjennom mange fine små steder før de endte opp i Råkvåg hvor Mandy Lous pappa hadde så lyst til å se seg rundt. Der var det en hel rekke gamle sildebrygger. Et ordentlig idyllisk sted. Det var flere kafeer og restauranter og familien spiste fiskesuppe og scampi i en av disse gamle skjeve og knirkete husene. Maten smakte og etterpå ble det tid for en fotoseanse der også.









Etter Råkvåg gikk turen videre til Ørlandet. Foruten litt sightseeing og shopping på Brekstad, måtte selvsagt Austrått slott avlegges et besøk. Der hadde Mandy Lou vært en gang tidligere, men behøvde så absolutt å friske opp hukommelsen. Slottsbygningen er fin og imponerende. Og alle de fargerike statuene i borggården gjør det hele veldig spesielt. Mandy Lou falt også for den fine steinlagte gårdsplassen.







På Austrått er det til og og med en pyramide. :)

Etter dette besøket var det å finne fram til ny ferje og komme seg over Trondheimsfjorden igjen til Agdenes. På den tiden var alle tre både fornøyde og slitne, så turen hjem virket nesten uendelig. Det var heller ikke så mye spennende å se denne siste biten.

Da Mandy Lou kom hjem til diamantene hadde hun vært borte i over 12 timer og kjørt nesten 40 mil. Men hva gjør vel det når man koser seg?

6 kommentarer:

  1. Så spennende. Mustaparta liker også slikt. Tror hva de veggene der har vært vitne til. Det ligger sikkert masse historie bak de veggene der.

    SvarSlett
  2. Ja, det er sånne steder man tenker masse. Tenker på alle de som har gått der gjennom århundrene. Hvordan de har hatt det og hva de har arbeidet med.

    SvarSlett
  3. På Austråt har jeg også vært en gang. Stilig sted - særlig inne i borggården.
    Reins kloster ja. Ikke særlig mye igjen av den. En gang i tida var Reins kloster et oppegående kloster og eide landområder rundt hele Trondheimsfjorden. Gården jeg bor på var underlagt Reins kloster. Heldigvis slipper vi å sende avlinga til Reins kloster lenger - men gårdsnavnet har vi beholdt - og gården heter fortsatt Overrein, noe den har gjort i mange hundre år.

    SvarSlett
  4. Nei, så stilig da at gården har navn etter Rein. Var vel klostrene som hadde de største rikdommene før i tida. Veldig glad over å høre at dere slipper å sende avlinga dit nå. :)

    SvarSlett
  5. Veldig artig både å se bilder og få litt bakgrunnshistorie samtidig. Så sånn ble det altså overrein, artig!

    Sissel

    SvarSlett
  6. Ja, jeg også er glad for at vi slipper å sende fra oss avlinga - og for at vi eier gården vår selv ;-)

    SvarSlett