Tja....

Mandy Lou er IKKE flink til å skrive i bloggen sin! Enten er det ikke noe å skrive om. Eller så har hun ikke tid. Men hun er fortsatt i god behold og gleder seg over våren som er i anmarsj.

Vet ikke helt hvor det ble av mars. Og nå har jaggu halve april fløyet også. På disse ukene er det liksom en dag som har utmerket seg. 8 april da Mandy Lou tok med seg Sylvelin på katteutstilling. For disse jentene er nemlig kattegale, og de hadde gledet seg i mange uker. Mandy Lou ble nesten rørt da hun kom inn i hallen og fikk se den aller første katten. Det var utrolig mange fine katter å skue. Og noen ikke fullt så fine etter Mandy Lous smak. Men det er klart, hun så jo at de kattene også hadde stil og eleganse.

En begivenhet i begivenheten var å få møte Sissel. Den herlige dama som har fostret opp Mandy Lous lille diamant, Safiren. Kanskje hun syntes at Mandy Lou og Sylvelin ble litt masete, men de likte henne og kattene hennes så godt at de ville være sammen med henne hele tida. Noen andre koselig kattedamer møtte de også. Det var virkelig en herlig dag! Og selvsagt planlegger Mandy Lou og Sylvelin å dra på utstilling igjen. Kanskje i juli?

Etter denne store hendelsen startet påska. Mandy Lou hadde den ære å vinne et påskeegg hos noen gamle damer som hadde konvoluttsalg. Det er omtrent 100 år siden sist Mandy Lou hadde et påskeegg. Men i påska 2006 kunne hun innbille seg at hun var et barn igjen.

Påska er til for å late seg. Mandy Lou synes det er mer enn nok å kjenne folk som drar på hyttetur og går på ski. Hun trenger jo ikke å gjøre det selv. Så hun nøt å være hjemme og ha herlige avslappende dager med diamantene i fjellsiden.

Dette innlegget ble visst litt for langt. De som begynte å lese har nok falt fra for lengst. Er vel bedre å komme med noen kortere innlegg. Og kanskje litt oftere...