Det vanlige om ettermiddagene er jo at Mandy Lou går ut av bilen, henter posten og går inn i hulen. Men gårsdagen fikk en liten sprekk i rutinen. Oppe i den grønne kassa fant Mandy Lou en tykk konvolutt fra sin kjære Åse, og da forvandla ansiktet hennes straks seg til et digert smil. Derfor tok hun det som hendte etterpå med godt humør. I kassa lå det også en hentelapp på en pakke Mandy Lou hadde venta på. Men da hun tok den ut glapp taket i den sterke vinden. Og lappen fløy bortover veien. Mandy Lou slengte fra seg veska og posen med varer fra Prix og la på sprang etter hentelappen. Men for hvert skritt Mandy Lou tok, for lappen to menter lenger nedover veien. Mandy Lou så for seg årets trimtur og overveide å bare la den dra. Pakken fikk hun sikkert henta ut likevel. Men så fløy den ut i veigrøfta og stoppa i en liten busk. Veigrøft! Ha ha! Om sommeren er det kanskje det. Men nå var den fylt med en halvmeter snø. Og Mandy Lou var iført skjørt og lave støvletter. Det ble en kald fornøyelse å hoppe uti snødynga og få tak i lappen. Skoene ble fulle av snø og leggene til Mandy Lou.... Nåja. Men det viktigste var jo at hentelappen kom i hus så klart.
Det var "bare" 3 minusgrader da dette skjedde, men det var en bitende kald vind i tillegg til snøfokk. Så det var innmari mye kaldere i går enn de to foregående dagene da temperaturen lå på 15 minus. Rart med det der som vinden steller til.
Mandy Lou fikk ikke være inne å varme seg så lenge, for Rubinen måtte jo ut på sin daglige ferd rundt hulen. Men da hadde hun i alle fall kledd seg bedre, så det gikk jo bra. Bortsett fra at det nesten var uframkommelig nedenfor hulen der Rubinen ville gå. Rart å tenke på at det bare for en uke siden var helt bart og virkelig vårlig, mens det nå er tonnevis med snø over det hele.
Så var det tid for fred og ro i hulen. Diamantene sovna og Mandy Lou sank ned i godstolen og kosa seg leenge med de 30 sidene Åse hadde skrevet til henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar