Uønsket individ

Da Mandy Lou skulle legge seg i går, fulgte diamantene henne inn på soverommet. De valgte vinduskarmen, Mandy Lou valgte senga. Safiren så ut som han hadde tenkt å henge seg i gardinene. Disse små englene er nå truende til å finne på litt av hvert, men de har da aldri pleid å henge i gardinene. Og hvorfor gikk det et sus gjennom rommet hver gang Safiren strakte seg opp og satte klørne gjennom det tynne stoffet? Da fikk Mandy Lou se at det hun trodde var en del av mønsteret i stoffet istedet var et uønsket individ. En humle! Å nei!! Humler er nå fine og greie nok når de flyr omkring utendørs og på god avstand. Men inne skal de da ikke være. Denne humla må faktisk ha hatt en enorm trang til å komme seg inn. Vinduet hadde kun en minimal smal glipe. Dette på grunn av at Mandy Lou er mildt sagt livredd de fæle insektene og spesielt de uhorvelig skremmende vepsene. Hun måtte altså opp av senga igjen, og bevepnet seg med et ukeblad. Hjemmet var det visst... Så slo hun på gardina slik at det uønskede individet falt ned på en kommode. Deretter løfta hun Safiren ned på gulvet. Kunne ikke risikere at den lille engelen skulle bli stukket av beistet. Så slo hun individet to ganger til, samtidig som hun løfta ned Safiren to ganger til. Nå hadde ikke beistet mye mer å stille opp med, og på sin siste reise svømte det ned gjennom rørsystemet og endte opp på et for Mandy Lou helt ukjent sted. Da endelig ble det anledning til å legge hodet på puta igjen, lys våken som Mandy Lou var blitt...