3 mai våkna Mandy Lou og mamman opp i Svolvær. Været var muligens litt lettere enn dagen før. Men fjelltoppene var fortsatt godt kamuflert. Etter en god frokost på hotellet ble det en vandring rundt i Svolvær før bussen gikk.
Det var nok ikke mye fiskerkona kunne se utover havet heller denne formiddagen.
Til og med Svolværgeita prøvde å stikke seg unna da Mandy Lou kom fram med kameraet.
Fra Svolvær gikk turen sørover mot Moskenes. Siden turen gikk med vanlig rutebuss på humpete veier, ble det ikke anledning til å fotografere stort. Men utsikten var helt overveldende. Sola kom også mer fram utover dagen. Det var en opplevelse å kjøre nært inntil alle de spesielle fjellene, og nydelig med havet som flere steder gikk helt inntil veien.
I Moskenes var det bare å gå på ferja som gikk over til Bodø. Det var strålende sol under hele overfarten. En god forbedring fra dagen før. Men litt sjø var det over Vestfjorden denne gangen, og folk var litt ustødig når de gikk mellom benkene.
Litt før Bodø dukket holmer og øyer opp fra havet igjen og det var et vakkert skue.
Her er Nyholmen Skanse, en restaurert festning ved innseilingen til Bodø. Mer informasjon om festningen finnes under kommentarfeltet.Tidligere innlegg i denne serien ser du her:
Trondheim - Rørvik
Polarsirkelen - Bodø
Farvel til Trollfjord
Fortsettelse følger
Den restaurerte festingen kaller Nyholmen Skanske, og på nettet finner jeg denne opplysningen:
SvarSlettI Salten ble Hundholmen sentrum i organiseringen av forsvaret.
Her bodde de fleste embetsmennene,
og her var verdifulle kornlager som måtte forsvares.
Allerede samme sommeren ble det anlagt
små kystbatterier i nærheten.
Det ene lå på Falchodden.
De hadde lite ammunisjon til kanonene på batteriene,
slik at de brukte stein i stedet for ordentlige kanonkuler.
Samtidig planla de en skanse som skulle ligge på Nyholmen
I 1809 ble Christian Frederich von Friis
utnevnt til ingeniørkaptein for forsvarsanleggene i Nord-Norge.
Allerede året etter fikk han ordre om å bygge festningsanlegg ved Hundholmen.
Han gikk raskt i gang,
og startet arbeidet med festningen på Nyholmen samme sommer.
På Nyholmen var 150 mann som arbeidet på skansen.
De fleste av dem var ungkarer som nektet å betale barnebidrag for sine uekte barn.
Resten av mannskapene var ordentlige militære,
og noen håndverkere.
Midt i september sendte Friis melding om at arbeidet var ferdig.
Skansen hadde fire 12-punds kanoner
og minst åtte 8-pundere.
Selve skansen bestod av to deler.
Hoveddelen var en skjev firkant med ei smal åpning,
slik man kan se skansen i dag.
Murene var en til to meter tykke,
og mesteparten av byggematerialene var hentet på fastlandet.
I tillegg til selve skansen var der en del andre anlegg,
Øst for skansen var der et krutt-tårn, vakthus og materialhus
i tillegg til to små batterier med en kanon hver.
Vest for skansen var et litt større frontbatteri.
I tillegg hadde de en liten kanonbåt,
med plass til en kanon.
Skansen kom aldri i kamp,
og det ble stadig færre mannskaper stasjonert der.
Da krigen sluttet i 1814 var der bare en liten vaktstyrke.
Skansen forfalt, og i 1835 ble det bestemt at den skulle legges ned.
Kanonene ble sendt sørover til Trondheim.
Og her ser du litt om de som bygde den opp igjen:
http://www.nyholms-skandse.no/index.jsp
Så kjekt med slik utfyllende informasjon om festningen!!
SvarSlettDer var det flere bilder ja! :) Og du verden for en fortelling ved siden av. Straffarbeid altså, for de so nektet å betale bidrag?.. Ja, sånn var det før i tiden :)
SvarSlett