Mandy Lou har vært en iherdig slektsgransker siden hun var 12-13 år. Men de siste årene har ikke tida strukket til. Hun har bare tenkt masse tanker om hva hun skulle sjekke opp når hun en dag fikk tid. Men plutselig en kveld fikk hun blod på tann og tok seg inn i Digitalarkivet. Der navigerte hun seg til Tranøy i Troms og Michol Sophia, Mandy Lous tipp tipp oldemor. Først og fremst så hadde dama et meget fasinerende navn. Men hvordan var hun? Hvordan så hun ut?
Hun ble født i 1806 og gift første gang som 21-åring. Før hun var 30 satt hun igjen alene med fem små barn. Mannen døde, men kirkeboka sier ingenting om hvordan. Kanskje han omkom på sjøen? Et par år etter dette fikk Michol nok et barn, men uten å være gift. Det var ikke stort uvanligere at slike ting skjedde for 200 år siden enn det er i dag.
I 1840 var det klart for en ny ektemann for Michol Sophia. Nemlig Hans Petter Andreas fra Borgund ved Ålesund. Det er han som Mandy Lou nedstammer fra. Hvorfor i alle dager endte han opp i Troms? Hva gjorde han så langt nord? Michol og Hans Petter fikk fire barn og de ble gamle sammen. Men hadde de et godt liv? Var de glade i hverandre?
Det er mulig å følge slekta til Michol enda litt lenger bakover. Men for Hans Petter blir det fort stopp. Ved hans dåp i 1807 har presten kun skrevet navnet på faren. Men siden faren ble gift kort tid før, må man gå ut ifra at det var henne som var moren. Kirkebøkene for Borgund i den perioden er så ufullstendige at den presten kan være glad han ikke lever i dag. Det har ikke lyktes å komme lenger bak på denne slektsgrenen siden ingen av foreldrene i folketellinga 1801 bodde på de samme gårdene de bodde på ved giftermålet Hvem var nå de? Og hvor kom de fra? Man kan gruble i det vide og det brede om sine forfedre. Det er utrolig spennende.
Mandy Lou vet det finnes mange etterkommere av Michol og Hans Petter. Er det noen av dem som leser bloggen, er det bare å ta kontakt. :)
Hun ble født i 1806 og gift første gang som 21-åring. Før hun var 30 satt hun igjen alene med fem små barn. Mannen døde, men kirkeboka sier ingenting om hvordan. Kanskje han omkom på sjøen? Et par år etter dette fikk Michol nok et barn, men uten å være gift. Det var ikke stort uvanligere at slike ting skjedde for 200 år siden enn det er i dag.
I 1840 var det klart for en ny ektemann for Michol Sophia. Nemlig Hans Petter Andreas fra Borgund ved Ålesund. Det er han som Mandy Lou nedstammer fra. Hvorfor i alle dager endte han opp i Troms? Hva gjorde han så langt nord? Michol og Hans Petter fikk fire barn og de ble gamle sammen. Men hadde de et godt liv? Var de glade i hverandre?
Det er mulig å følge slekta til Michol enda litt lenger bakover. Men for Hans Petter blir det fort stopp. Ved hans dåp i 1807 har presten kun skrevet navnet på faren. Men siden faren ble gift kort tid før, må man gå ut ifra at det var henne som var moren. Kirkebøkene for Borgund i den perioden er så ufullstendige at den presten kan være glad han ikke lever i dag. Det har ikke lyktes å komme lenger bak på denne slektsgrenen siden ingen av foreldrene i folketellinga 1801 bodde på de samme gårdene de bodde på ved giftermålet Hvem var nå de? Og hvor kom de fra? Man kan gruble i det vide og det brede om sine forfedre. Det er utrolig spennende.
Mandy Lou vet det finnes mange etterkommere av Michol og Hans Petter. Er det noen av dem som leser bloggen, er det bare å ta kontakt. :)
Ja, jeg er enig med deg, det er utrolig spennende! Men det koster også mye tid. Tid som vi har ikke. I all fall likte jeg historia di! :-)
SvarSlettJa, tiden flyr når man holder på. Du jobba jo også en del med dette forrige år. Det er uansett en super hobby.
SvarSlettJa, slektshistorie er spennende :-) Jeg valgte å følge pappas slekt på farsida bakover, og var så heldig å komme over veldig gode bygdebøker. Men min slekt har jo holdt seg i samme bygda i 7 generasjoner, så... Alliekvel, veldig interessant, og veldig fint med disse bygdabøkene til hjelp. Så, all honør til de som skrev bygdebøkene som har hjulpet meg. Før jul fikk jeg et litt merkelig oppdrag: Finne besteforeldrene til søskenbarnet mitt. Hun har aldri hatt kontakt med faren sin, til tross for at hun vet hva han heter - og hvor han kom fra. Men det er alt hun vet - og etternavnet hans er veldig vanlig i akkurat der han kommer fra... Og det gjør det ikke enklere at det er nåtidshistorie det gjelder og folk lever fortsatt. Jeg har prøvd å hjelpe henne på vei; fortelle henne hvor hun skal søke og lete, men det er tidkrevende arbeid, og hun kan ikke være redd for å ta kontakt med de som kanskje vet mer.
SvarSlettJa, det er en veldig givende hobby. Og det er egentlig like spennende å forske på andre slekter i tillegg til sin egen. Jeg har hjulpet flere på vei.
SvarSlettBygdebøker er fine ja. Noen er ordentlig fullstendige også slik at man plutselig har hele slekta bakover med en gang. Andre er ikke like bra og man blir skikkelig frustrert. Men uansett er det også greit å sjekke opplysningene i kirkebøkene i tillegg.
Håper du klarer å nøste opp til disse besteforeldrene. Det er jo ikke så lett å forske på nyere tid. Men hvis hun vet navnet på faren må det jo la seg gjøre å finne dem. Lykke til videre i søket!
Jeg vet jo hva du snakker om. Vi koset oss jo riktig masse her i sommer med slekta til hverandre. Slektsforsking er kjempespennende. :0)
SvarSlett