Høstens farger

Hverken orange eller brun er farger jeg liker. Egentlig..... 

 

Men nå er  høsten her, og da kan selv ikke jeg si annet enn at det er vakkert.

 

Spesielt når sola kommer til.

 

Og de gule høsttrærne speiler seg i elva.

Ha en riktig fin høsthelg!

 

 

Himmelsk hos Petunia!

Etter en kald natt

Etter flere kjølige netter denne uka holder blomstene fortsatt stand. 

Rosene står i knopp. Men det er vel heller tvilsomt om de kommer ut. Rosenknopper er uansett vakre og dekorative i seg selv.

Disse her blomstrer ganske seint. Men har glemt hva de heter.

Et par anemoner kom ut i siste liten etter at de andre var ferdigblomstret.

Og så er spettmeisen i gang med å hamstre inn for vinteren. Til gled og underholdning for både tobeinte og firbeinte tilskuere.

En artig liten fugl som jeg ikke kan huske å ha sett ved matstasjonen før.

Ready for take off!

Høstfargene er selvsagt på plass også i Fjellsiden.

Så glimtet jeg til igjen med et blogginnlegg. Det går veldig i rykk og napp. Tiden strekker ikke alltid til.

 

Ha en riktig fin høsthelg!

 

 



Endelig helg

Så var helgen her igjen. Endelig! Eller rettere sagt: allerede? Synes ikke det var lenge siden sist det var helg. Men det er ihvertfall en mye mer avslappende fredagskveld denne uka. Ingen liten sjefsrakker som har invadert heimen og satt tilværelsen på hodet for de to store diamantene.

 

Sist helg var vi nemlig barnevakt for den karen her. Og det var slettes ikke enkelt den første kvelden og natta. Han freste jo bare han så de to andre og de igjen klarte verken å spise eller slappe av stakkar.

 

 Hver gang det var mat på gang brøytet rakkerfanten seg fram. Og han måtte fjernes med makt så de andre fikk slippe til. Etterhvert gikk det seg til slik at alle tre pusene klarte å være i nærheten av hverandre. Så både lørdagen og søndagen ble ganske så fornøyelige dager.

Her prøver lillepus alt han kan for å komme seg opp til "kongen på bordet". Men det var jo ikke så lett for en liten pilt.

Hit, men ikke lenger. :)

Selv om karen er liten har han noen digre labber.

 

Slik som han hadde frest og tøffa seg for de andre, hadde de blitt veldig skeptiske. Så når lillepus kapitulerte og ville ha nærkontakt, ble det ikke så de turde bli med på den saken. 20 cm avstand var vel grensa. Hehe! Men vil nok tro at hadde de hatt en dag til på seg, ville de blitt perlevenner. Og det kan jo hende gutten tar seg en tur igjen.

 

 

 



Blått vann

De siste dagene har det vært et fantastisk fint høstvær. Masse sol og masse blåfarge. Og det liker jo jeg.

Man kan jo bare late som det er midt på sommeren og man kan vasse i vannkanten.

 

Men altså, ingen badenymfer i dag. :)

Så sånn har vi det i Fjellsidebygda om dagene.

Himmelsk hos Petunia!

 

Herlig høstdag

Samme hvilken årstid det er, så liker man jo best de dagene hvor sola skinner. Og det gjorde den virkelig i går. Så da måtte jeg gå meg en liten runde ved havna sammen med mitt lille villige kamera.

 

Her ligger måsene og tar livet med ro på fridagen min. Å se verden fra fjordens overflate er også et fugleperspektiv.

Himmelen var forresten pynta med noen dekorative skyer.

Noen av leketøyene jeg passerte raget nesten opp i himmelen.

Mens de fleste andre holdt en noe lavere profil.

Båter i alle farger og fasonger. Her er det vel litt for enhver smak.

Da det fløy noen regndråper i lufta åpenbarte det seg en fager regnbue uti fjorden. Den var allerede blitt ganske svak da jeg prøvde å forevige den. Men om man legger godviljen til ser man den kanskje likevel.

 

Ettersom været er like nydelig i dag er det nok best jeg kommer meg ut med kamera(t)en min igjen. ;)

 

Ha en fin søndag!

 

Ja, og så var det Himmelsk hos Petunia!

 

 



Septembermorgen

Nå har det vært både regn og vind her de siste par dagene. Men før dette hadde vi noen nydelige dager og ikke minst morgener.

 

Fjorden i pastell

Magisk morgenstund

Flere himmelbilder hos Petunia!

 

 



Liten og tøff

 

Forleden kveld hadde vi storfint besøk i Fjellsiden. En bitteliten og knalltøff fyr kom for å hilse på oss. Den godeste Suber syntes dette var megaskummelt, så han stakk og gjemte seg med en gang. Han ble observert smygende bortetter veggene med magen nesten nedpå gulvet.

Lindelou derimot, ble straks interessert. Han ville borttil for å bli kjent med gjesten. 

Men den lille luringen var slettes ikke åpen for noen nærkontakt.

Han blåste seg opp og freste slik at den mange ganger større katten skvatt unna. Men jeg vil nå tro at disse to hadde blitt gode venner om de bare fikk litt mer tid på seg. Og det kan jo hende at Lillepus tar seg en tur innom igjen en dag.

 

Jeg er nå fortsatt her selv om det ikke har blitt tid til noe blogging de siste ukene. Og selv om jeg nesten blåste bort i natt. :)