Ytterst

Langt der ute fant jeg et paradis.

Så idyllisk, vakkert og fredelig.

Med bergknauser til å løpe rundt på.

Vakre velholdte hus og hytter man kan bo i.

Og et staselig gammelt fyr.

Norges høyeste faktisk.

Sletringen fyr på Titran.

Der ute var det himmelsk på en finværsdag. Så da passer det vel bra å linke opp mot Petunias himmelske utfordring.

Holmer og skjær

Blant holmer og skjær et sted på Frøya.

Her var det så idyllisk. Og da måtte jeg selvsagt ta meg tid til å knipse noen bilder.

Byggeaktivitet var det også. Kanskje nye rorbuer?

Om jeg har forstått kartet rett, så kalles det Bustvika i dette området.

Masse fine brygger og naust der ute.

Her ved anlegget til Salmar.

Kommer nok med flere bilder fra denne herlige turen til øyriket etterhvert.

Stopp!

Må si jeg ble en smule overrasket da jeg på min vei langt uti havgapet ble stoppet av røde trafikklys. Tenk at de hadde ei sånn smal bru her rett ved moderne undersjøiske tunneller og greier.

Men utsikta fra den lysregulerte brua var det ingenting i veien med. Dolmsundet tror jeg dette kalles. Litt øde...

På andre siden av brua kan man skue et skipsverft med full aktivitet.

En flott start på dagen å få med seg dette.

Det kommer etterhvert flere bilder fra mitt besøk ute på øyene.



Flytende

Flytende er mandagstema denne uken. Og denne farkosten er i høyeste grad flytende.

Fiskebåten har nylig fått tømt lasten sin, og er på vei tilbake til krabbefeltene.

Besøk gjerne Mandagstema hos Helene!

Feriedager

Den etterlengtede ferien er endelig i gang. To dager er allerede over av uke 2. I dag har det vært en nydelig verandadag. Sånne vil vi ha flere av! 

Det lengste jeg har vært hjemmefra så langt i ferien, er Tyholttårnet. For en fantastisk utsikt der oppe fra! Spiste godt gjorde vi også, mens Trondheim svevde forbi utenfor vinduene. Eller var det kanskje vi som svevde? :)

Høyt over bakken var vi ihvertfall. 75 meter høyt.

Etter at vi kom ut igjen, måtte jeg se opp for i det hele tatt å forstå hvor høyt vi hadde vært. Nesten oppi skyene.

Lørdagen feira vi en begivenhet av de sjeldne. Alle pappas søskenbarn med familier møttes til et mega grillparty. Rundt 90 slektninger var samlet, men en del hadde allerede stukket av da familien skulle foreviges. Det var rart å se så mange likesinnede. Noen hadde jeg ikke sett på en mannsalder, og noen hadde jeg aldri møtt før. Joda, midt inni der en plass står Mandy Lou.

Festen ble holdt ved huset der mine oldeforeldre en gang bodde. Et fint og velholdt hus, som jeg faktisk ser hjemmefra.

Ellers er ferien til for å bruke penger. Og i går fikk jeg kjøpt flere deler til middagsserviset jeg samler på. I morgen får jeg se om det blir plass til dem i skapet. :)

Så har jeg vært på loppemarked, og syntes at jeg måtte ha med meg disse krydderbeholderne hjem. Hvor de skal stå aner jeg ikke. På denne hylla kan de ihvertfall ikke være, da den av og til brukes som springbrett for å komme videre opp på et skap som henger på veggen.

Ei lita glasskål ble også med meg hjem. Og den passa det veldig bra å legge gode drops oppi. :)

I morgen får jeg frokostbesøk, og siden er jeg bedt i middag. Så blir det spennende å se da hvilke aktiviteter de neste feriedagene bringer med seg. 



Anemoner

Nå er jeg ikke akkurat kjent for å ha de grønneste fingrene, men anemonene jeg planta i vår lever faktisk enda. 

De har vokst seg store og sterke, og nå er de i ferd med å åpne seg.

Flotte blomster i flotte farger.

Rosa og blå. Hadde håpa det skulle komme en rød også. Men enn så lenge ser det ikke ut for det.

Nå er det bare å håpe på mange finværsdager framover så man kan sitte på terassen og beundre dem.

To dager til nå, så starter ferien. Det skal bli fantastisk deilig. Gleder meg!



Blomsterminner

Er så glad jeg fikk foreviget disse blomstene, og kan ta fram bildene og nyte synet når jeg måtte ønske.

Virkelig nydelige fargekombinasjoner.

Til og med pyntet med små hjerte"diamanter".

Mormor ville bare ha elsket disse, hun som var så glad i blomster.

For dette er blomstene fra mormors båre.

Et hjerte fra barnebarna.

Og enda et hjerte fra oldebarna.

Det ble en fin begravelse og minnestund for mormor den 29 juni.

Jeg pleide å besøke henne på lørdager, så i dag er det liksom litt stusslig. Men tenker jeg kommer inn i nye lørdagsrutiner etterhvert. :)